Skriftlig spørsmål fra Ulf Erik Knudsen (FrP) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:775 (2002-2003)
Innlevert: 18.09.2003
Sendt: 19.09.2003
Besvart: 29.09.2003 av barne- og familieminister Laila Dåvøy

Ulf Erik Knudsen (FrP)

Spørsmål

Ulf Erik Knudsen (FrP): Hva vil statsråden gjøre for at bidragsmottaker ikke lenger skal kunne sabotere en rettferdig utregning av barnebidrag ved å nekte å underskrive samværsbekreftelse?

Begrunnelse

Med nye regler for utregning av barnebidrag opplever en del bidragspliktige at det samværet de har med barna ikke gir fratrekk. Selv i tilfeller der samvær gjennomføres vil dette ikke tas med i utregningen, med mindre underskrevet samværsavtale finnes. Det vises blant annet til artikkel i VG 1. august 2003 på side 42.
Bidragspliktiges eneste mulighet synes å være megling med bidragsmottaker eller å gå rettens vei. Begge muligheter er ressurskrevende og det er sannsynlig at en del bidragspliktige derfor velger å leve med en for høy betaling.
Det er mulig å tenke seg annen dokumentasjon som kan vise graden av samvær i de tilfeller der det ikke foreligger samværsbekreftelse.

Laila Dåvøy (KrF)

Svar

Laila Dåvøy: I Ot.prp. nr. 43 (2000-2001) ble spørsmålet om og på hvilken måte samvær skulle få betydning for bidragets størrelse grundig drøftet. I tråd med høringsnotatet ble det i proposisjonen stilt krav til at samværsavtalen skal være skriftlig for at det skal gi rett til samværsfradrag. Stortinget sluttet seg til dette, jf. Innst. O. nr. 127 (2000-2001).

Omfanget av samvær det kan kreves fradrag for fastsettes på bakgrunn av skriftlig samværsavtale, tvangskraftige avtaler eller offentlig fastsatt samvær. Der slikt ikke finnes, vil det i utgangspunktet ikke bli beregnet fradrag for samvær i bidraget. Dersom foreldrene ikke blir enige om en skriftlig samværsavtale, eller ikke blir enig om en endring av en eksisterende avtale, kan det reises sak for fylkesmannen eller retten. For at fylkesmannen skal kunne avgjøre saken, må begge foreldrene være enige om administrativ behandling. Hvis barnet er over 15 år kan imidlertid fylkesmannen behandle saken selv om bare en av foreldrene ønsker det. Før sak kan reises må det mekles. Hensikten med mekling er blant annet å komme fram til en avtale om samværsretten. Avtalen skal legge vekt på hva som vil være den beste ordning for barnet/barna.

Det ligger bevismessige hensyn til grunn for at det stilles krav til at samværsavtalen skal være skriftlig for at den skal gi rett til samværsfradrag. En ordning med fradrag for faktisk samvær kan i utgangspunktet synes mer rettferdig, men problemet er imidlertid at også med en slik løsning kan partene være uenige om omfanget av samværet. En slik tvist vil bevismessig være vanskelig for trygdekontorene. Hensynet til enkle og praktiserbare regler veier følgelig tungt. En positiv sideeffekt av kravet til skriftlighet kan bli at flere enn i dag tenker nøye over samværsspørsmålet og inngår en skriftlig avtale, noe som også skaper klarhet i hva foreldrene har blitt enige om og større forutberegnelighet.

En kan selvfølgelig ikke utelukke at det nye regelverket kan gi utilsiktede utslag. Endringen i bidragsreglene er en stor reform. For å se om regelverket virker etter sin hensikt, vil den nye bidragsordningen bli evaluert. De erfaringer en drar av dette arbeidet vil vise hvilke behov for justeringer som eventuelt kan oppstå. Et av formålene bak det nye regelverket er å oppmuntre til fortsatt omsorg fra begge foreldre. Det vil derfor i evalueringen være svært viktig å se på hvilken virkning regelverket får på samværet mellom bidragspliktig og barnet/barna.