Skriftlig spørsmål fra Hallgeir H. Langeland (SV) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:75 (1997-98)
Innlevert: 09.02.1998
Sendt: 09.02.1998
Besvart: 17.02.1998 av barne- og familieminister Valgerd Svarstad Haugland

Hallgeir H. Langeland (SV)

Spørsmål

Hallgeir H. Langeland (SV): "En rekke enslige er i dag foreldre, men enslige gis kun i spesielle tilfeller mulighet til å adoptere alene. En rekke enslige ønsker å adoptere, og er ressurssterke og godt egnet til å være foreldre. Ved søknad om adopsjon varierer behandling fra kontor til kontor, og søker føler seg mange ganger mistenkeliggjort.
I forbindelse med de varslede nye forskriftene i forhold til adopsjonsreglene, vil regjeringa se spesielt på muligheten for oppmykning av adopsjon for enslige og samtidig understreke behovet for gode behandlingsprosesser i forbindelse med slik søknad?"

Begrunnelse

Enestående Adoptanters forening har lenge arbeidet for å synliggjøre at også enslige kan være gode omsorgspersoner og foreldre for adopterte barn.
I en sak i Stavanger søkte en enslig kvinne om å få adoptere og den sosialrapport som ble utarbeidet i denne forbindelse var positiv. Allikevel fikk kvinnen negativt svar i forhold til adopsjon. Dette er på ingen måte et enestående tilfelle.
Det finnes en rekke resurssterke mennesker som lever alene, men som har et sterkt ønske om å få adoptere. Motiv for å adoptere er ikke annerledes for enslige enn for par.
Enslige opplever mange ganger at det blir stilt unødige spørsmålstegn ved deres intensjon om å adoptere.
Ved anke opplever også flere at forvaltningslovens regler ikke følges. Det å få kopier av papirer vanskeliggjøres og det gis ikke svar på hvorvidt omsorgsevne og andre forhold er tilstrekkelig vurdert. Byråkratiet rundt adopsjon oppleves tungt og sendrektig, slik at sakene trekker unødig ut i tid.
Denne problematikken ble tatt opp med den forrige barne- og familieministeren, og er derfor på ingen måte noen ny problematikk for departementet.

Valgerd Svarstad Haugland (KrF)

Svar

Valgerd Svarstad Haugland: Adopsjonsloven av 1986 er ikke til hinder for at enslige kan gis adgang til å adoptere. I vurderingen av hvorvidt en søknad om adopsjon fra utlandet skal etterkommes, legges det vekt på om adopsjonen antas å ville bli til gagn for barnet, jf adopsjonsloven §2. De retningslinjer som legges til grunn ved behandling av søknad om adopsjon er utformet ut fra hva som antas å være til barnets beste. Ved de internasjonale adopsjoner er det mange usikre faktorer som er både annerledes og av en annen vanskelighetsgrad enn ved adopsjon av norske barn. Det er derfor all grunn til å stille strenge krav ved søknad om adopsjon.

Det fremgår av Sosialdepartementets rundskriv I-15/89 at enslige søkere normalt ikke vil få forhåndsgodkjenning til adopsjon. Det føres en restriktiv praksis ut fra den oppfatning at det gir barn større trygghet å ha to foreldre. Forhåndssamtykke til enslige søkere gis i utgangspunktet bare hvor det allerede før adopsjonen er etablert en spesiell tilknytning til barnet, for eksempel gjennom slektskapsforhold, fosterbarnsforhold eller liknende.

Departementet arbeider for tiden med en gjennomgang av samtlige retningslinjer for behandling av søknad om adopsjon, herunder kriteriene ved behandling av søknader fra enslige. Jeg vil i denne forbindelse vurdere om den praksis som følges er for streng. Dette arbeidet ventes å være ferdig i løpet av våren. Enslige søkere som den siste tiden ikke har fått medhold av departementet på søknad om forhåndssamtykke, er blitt gjort kjent med at retningslinjene gjennomgås og at departementet vil komme tilbake til de konkrete sakene når de nye retningslinjene foreligger.

Jeg vil likevel nå fastholde at hovedregelen ved adopsjon vil være to foreldre, en mor og en far, og at enslige kun unntaksvis får innvilget adopsjonssøknaden også etter nye retningslinjer.

Jeg er enig med representanten Langeland i at det er nødvendig med gode behandlingsprosesser når det gjelder søknad om adopsjon. Jeg er opptatt av at forvaltningens behandling av adopsjonssakene skal foregå på en god og betryggende måte der såvel barnets som søkeres rettssikkerhet ivaretas. Jeg er klar over at det dessverre har forekommet at enslige søkere har ting å utsette på forvaltningens håndtering av ulike sider av søknadsbehandlingen. Når det gjelder den saken fra Stavanger som det vises til i notatet som fulgte ved spørsmålet, kan jeg opplyse at departementet også reagerte på dette. Like etter at departementet ble gjort kjent med innholdet i avslaget fra Statens ungdoms- og adopsjonskontor ble det avholdt et møte med kontoret der departementets holdning ble gitt klart til kjenne.

Departementet har som kjent ute på høring forslag til endringer i adopsjonsloven samt fremtidig organisering av adopsjonssakene. I høringsnotatet redegjøres det for den generelle gjennomgang som er foretatt av utenlandsadopsjonene og vurderingen av hvorvidt det finnes mer hensiktsmessige måter å organisere arbeidet på i fremtiden. Departementet har etter en grundig vurdering kommet til at Statens ungdoms- og adopsjonskontor fortsatt bør gi forhåndssamtykke i disse sakene. Det legges også til grunn og at kommunen der søkerne bor er best egnet til å utrede søkerne og gi tilråding i saken, selv om det må erkjennes at dagens kvalitet på kommunenes arbeid varierer. For å bøte på dette er departementet i ferd med å utarbeide nye sosialrapportskjemaer og veileder for kommunene til bruk i utredningen av søkerne. Jeg legger til grunn at dette sammen med de nye retningslinjene for søknad om adopsjon, vil føre til en bedre saksbehandling.