Skriftlig spørsmål fra Øyvind Vaksdal (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:779 (2002-2003)
Innlevert: 22.09.2003
Sendt: 23.09.2003
Rette vedkommende: Miljøvernministeren
Besvart: 29.09.2003 av miljøvernminister Børge Brende

Øyvind Vaksdal (FrP)

Spørsmål

Øyvind Vaksdal (FrP): Stadig flere kommuner i Danmark gir opp å samle inn grønt avfall for å produsere biogass. En ny statusrapport fra Miljøstyrelsen om den organiske dagsrenovasjonen i Danmark, som nettopp er sendt på høring, fastslår at den miljømessige gevinsten ved å samle inn organisk avfall er svært begrenset, mens merutgiften på landsplan vil beløpe seg til rundt en kvart milliard danske kroner.
Hvordan påvirker dette norske myndigheters syn på biogassprosjekter?

Børge Brende (H)

Svar

Børge Brende: Spørsmålet er overført fra olje- og energiministeren til miljøvernministeren.

Det er et nasjonalt resultatmål at avfall til sluttbehandling innen 2010 skal være om lag 25 pst. av avfallsmengden som oppstår. Deponering av avfall bidrar i dag vesentlig (7 pst.) til de samlede norske klimagassutslippene, og det er det organiske avfallet som er kilde til slike utslipp. Dette er bakgrunnen for at forskrift om deponering av avfall, som ble vedtatt våren 2002, forbyr deponering av våtorganisk avfall. Samtidig er det en målsetting at avfallsbasert energi i økende grad skal bidra til å nå målsettinger i klimapolitikken, jf. tilleggsmeldingen til klimameldingen, St.meld. nr. 15 (2000-2001).

Ønsket om mer gjenvinning framfor deponering stiller krav til gjenvinningsløsninger og avsetningsmuligheter for slikt avfall. Dette er også bakgrunnen for opprettelsen av ORIO-programmet (Organiske restprodukter - ressurser i omløp). Programmet er støttet av Landbruksdepartementet og Miljøverndepartementet, og arbeider bl.a. med sikte på en miljømessig god og kostnadseffektiv utnyttelse av ressursene i våtorganisk avfall og slam. Departementet har i tillegg gitt Statens forurensningstilsyn i oppdrag å utarbeide et forslag til en helhetlig strategi for behandling av alt nedbrytbart avfall for å bidra til å nå de overordnede målsettingene i avfallspolitikken.

Mengden våtorganisk avfall utgjør i Norge godt over én million tonn. Også strengere internasjonal regulering av denne avfallsfraksjonen øker behovet for tilfredsstillende avsetningsmuligheter. Det vises i denne forbindelse til EU-reguleringer som innfører forbud mot bruk av våtorganisk avfall til fôr og setter generelt strenge behandlingskrav for slikt avfall i forhold til ulike bruksområder.

Biogassproduksjon er et av flere alternativer som kan bidra til økt avsetning av våtorganisk avfall. ORIO-programmet, som nevnt over, har utarbeidet en rapport som konkluderer med at biogassbehandling av våtorganisk avfall kan ha positiv samfunnsøkonomi. EU-kommisjonene har også utgitt en rapport om dette som konkluderer med det samme. Grunnen til at den danske rapporten har en annen konklusjon kan bero på hvilke forutsetninger som er satt, bl.a. mht. teknologi, geografiske forhold, infrastruktur og forskjeller innen avfalls- og energimarkedene.

De overordnede virkemidlene i avfallspolitikken, deriblant sluttbehandlingsavgiften, skal bidra til samfunnsøkonomisk fornuftige behandlingsløsninger for avfall. Innen for rammen av dette har kommunene stor handlefrihet mht. valg av behandlingsløsninger, og lokalt funderte vurderinger vil i stor grad være bestemmende for hvilke løsninger som velges. I sine vurderinger vil kommunene vektlegge miljøhensyn og kostnadsmessige aspekter. Begge deler er viktig for valg av løsning, og vil dermed også være styrende for etablering og utvikling av biogassprosjekter.