Skriftlig spørsmål fra Haakon Blankenborg (A) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:780 (2002-2003)
Innlevert: 23.09.2003
Sendt: 24.09.2003
Besvart: 29.09.2003 av miljøvernminister Børge Brende

Haakon Blankenborg (A)

Spørsmål

Haakon Blankenborg (A): Mener statsråden at tilrådingen fra Direktoratet for naturforvaltning (DN) i forbindelse med verneplan for Svalbard er i samsvar med det Stortinget tidligere har sagt om gruvedrift på Svalbard?

Begrunnelse

Direktoratet for naturforvaltning (DN) har nå lagt fram en tilråding i forbindelse med verneplan for Svalbard som vil medføre at det ikke vil være mulig å drive gruvedrift i Reindalen. I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for inneværende år på Miljøverndepartementets område, stilte energi- og miljøkomiteen spørsmål til departementet om hvilke konsekvenser de foreslåtte verneområdene vil få for framtidig gruvedrift. I svaret sier statsråden blant annet: "Når det gjelder fremtidig kulldrift fastslår konsekvensutredningen at verneforslaget vil berøre to kullfelter med potensielt drivverdige forekomster der selskapene har signalisert at det kan være aktuelt med fremtidig drift. Det ene gjelder kullfeltet i Colesdalen der det russiske selskapet Trust Arktikugol har meldt planer om gjenopptagelse av gruvedriften. Det andre er et kullfelt under Reindalen der Store Norske vurderer mulighetene for utnyttelse av forekomsten som en fortsettelse av Svea Nord. Sysselmannen har lagt til grunn at vern og kulldrift skal kombineres i begge disse områdene."

Børge Brende (H)

Svar

Børge Brende: I forbindelse med åpningen av kullfeltet Svea Nord for regulær drift før jul 2001, forutsatte Regjeringen at virksomheten skulle organiseres på en måte som ikke skaper naturinngrep som vil berøre planlagte verneområder (St.prp. nr. 2 (2001-2002) Om Svea Nord-prosjektet). En uttalt forutsetning for åpningen av Svea Nord var at fortsatt kulldrift med utgangspunkt i Svea ikke skulle være til hinder for at det kan opprettes nasjonalpark som omfatter blant annet Reindalen i tråd med det forslaget til verneplan som på det tidspunkt forelå fra Sysselmannen. Det ble også slått fast at indikasjoner på kullforekomster innenfor planlagte verneområder ikke er til hinder for at disse kan opprettes i tråd med Sysselmannens plan. For å imøtekomme det norske gruveselskapet Store Norskes ønske om å holde muligheten for utnyttelse av kullforekomstene åpen, er det i verneforskriften åpnet for videre undersøkelser av forekomsten og drift under dagen med adkomst i tunnel via Svea Nord. Det er i denne sammenheng også åpnet for at det kan gis tillatelse til mindre inngrep på overflaten knyttet til rømningsveier og luftesjakter.

Vernet utelukker således ikke drift av forekomsten under Reindalen når Svea Nord er uttømt om 10-15 år, men legger rammebetingelser for driften i tråd med Regjeringens og Stortingets miljømål. Det er også mulig at forekomster utenfor verneområdene vil vise seg å kunne danne grunnlag for videre drift.

I Innst. S. nr. 67 (2001-2002) støtter næringskomiteens flertall Regjeringens forslag til driftsopplegg for Svea Nord. Komiteen kommenterer ikke spørsmålet om vern av Reindalen og forholdet til mulig drift av kullforekomstene her, men kun Svea Nord prosjektet som sådan. Svea Nord-prosjektet innbefatter ikke videre drift under Reindalen.

Jeg vil også vise til at Stortinget har sluttet seg til svært ambisiøse miljømålsettinger for Svalbard, og slått fast at innenfor de rammer traktatmessige eller suverenitetsmessige hensyn setter, skal miljøhensyn veie tyngst ved konflikt mellom miljømålene og andre interesser (Innst. S. nr 196 (1999-2000).

Jeg finner ut fra dette at vernevedtaket er i samsvar med de føringer som er lagt fra Stortinget om forholdet mellom vern og gruvedrift på Svalbard.