Bjørn Hernæs (H): "Blant annet på grunn av vanskelige avgrensningsproblemer, påfører den særegne norske investeringsavgiften næringslivet så urimelige belastninger at den bør fjernes. Et eksempel er Departementets avgjørelse om at kabelkraner til å drive ut tømmer fra ulendt terreng ikke skal gis fritak, til tross for at hogstutstyr og lassbærere er gitt slik fritak. Er statsråden enig i denne tolkningen eller vil han sørge for at denne åpenbare urimelighet blir fjernet, til beste for skogbruksnæringen?"
Begrunnelse
I Stortingets årlige vedtak om avgift på investeringer er det i §10 gitt fritak for "hogstutstyr til bruk for felling, kvisting, kapping o.l. i forbindelse med avvirkning av skog". Videre er lassbærere for transport av tømmer i skogen fritatt.
Ved drift i lett terreng brukes f eks en skogsmaskin til felling, kvisting, kapping mv, før tømmeret transporteres til bilvei med en lassbærer. I denne prosessen er alt utstyret fritatt for investeringsavgift. Ved drift i kupert terreng, hvor skogsmaskinen ikke kommer helt frem til trærne, er en hensiktsmessig driftsform å hogge treet manuelt, med motorsag fritatt for investeringsavgift, og deretter trekke treet med en kabelkran til skogsmaskinen hvor treet kvistes og kappes.
Finansdepartementet har i brev av 18. september 1997 uttalt at kabelkraner ikke omfattes av Stortingets avgiftsvedtak §10, første ledd. Det er vanskelig å se at det er noen rimelig grunn til å forskjellsbehandle ulike typer utstyr som benyttes i tilnærmet identiske prosesser.
Dette tilfellet illustrerer hvor tilfeldig den særnorske investeringsavgiften slår ut i praksis. Flere bransjer er fritatt for avgiften, blant annet av hensyn til konkurranseevnen overfor utlandet. For de resterende bransjer fører dette ofte til urimelig forskjellsbehandling, og snodige avgrensningsproblemer. Den eneste løsningen på dette problemet er en kraftig reduksjon eller fjerning av investeringsavgiften. Dagens trend, med en bit-for-bit-fjerning av avgiften er ikke holdbar i lengden.