Skriftlig spørsmål fra Synnøve Konglevoll (A) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:786 (2002-2003)
Innlevert: 30.09.2003
Sendt: 01.10.2003
Besvart: 08.10.2003 av miljøvernminister Børge Brende

Synnøve Konglevoll (A)

Spørsmål

Synnøve Konglevoll (A): Et flertall i Stortinget ba i Innst. S. nr. 208 (1998-99) om at departementet skulle evaluere samarbeidsprosjektet Levende Skog etter 2 år, og da ta stilling til om det er behov for en miljøforskrift.
Hva vil Regjeringen gjøre for å sikre at det ikke gjennomføres hogst i registrerte verneverdige naturskogsområder?

Begrunnelse

Ifølge Adresseavisa gav skogbruksjefen i Roan og Osen kommuner, sammen med landbruksavdelingen hos fylkesmannen i Sør-Trøndelag, tillatelse til hogst i et område med verneverdig kystgranskog ved Tostenelva i Roan kommune. I dette området har det blitt påvist den sårbare arten gullprikklav. Å hogge områder med slike arter er brudd med miljøsertifiseringen Levende Skog. Likevel ble altså det foretatt hogst her, og tømmeret ble miljømerket.
Samtidig foretas det inngrep i områder der det ut fra dagens kunnskap ikke burde foretas inngrep. Direktoratet for naturforvaltning slår fast i sin rapport om Boreal regnskog fra 1997 at det ikke bør foretas noen inngrep i de små områdene som gjenstår av Norsk boreal regnskog. Likevel har det blitt gitt tillatelse til å foreta hogst som påvirker regnskogen i en rekke områder.
Dette er to forhold som viser at det både er behov for å vurdere kriteriene i Levende Skog; kriteriene for hvilke områder som bør beskyttes mot inngrep og behov for å vurdere om man kan få en bedre kontroll med om kravene i miljøsertifiseringen overholdes.

Børge Brende (H)

Svar

Børge Brende: Ved registreringer som ble gjort på 1990-tallet som grunnlag for barskogvernet, ble det i Midt-Norge totalt registrert ca. 20 km2 med kystgranskog, fordelt på 212 lokaliteter. Av disse er allerede ca. 8,4 km2 kystgranskog vernet, fordelt på 32 høyt prioriterte lokaliteter.
Ivaretakelse av miljøverdiene i skog krever en god balanse mellom vern og bærekraftig bruk. Når det gjelder vern, har Regjeringen i St.meld. nr. 25 (2002-2003) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand foreslått en betydelig økning av skogvernet. En gjennomføring av den foreslåtte vernepolitikken vil i stor grad fange opp områder med verneverdig gammel naturskog og skogtyper som kystgranskogen i Midt-Norge.
Som en oppfølging av stortingsmeldingen vil Regjeringen iverksette kartlegginger av skogtyper som er spesielt viktige for å bevare det biologiske mangfoldet eller som Norge har et særlig internasjonalt ansvar for. Dette vil gi en oppdatert oversikt over viktige verneverdige skogområder, blant annet i kystgranskogen i Midt-Norge. Kystgranskogen vil være høyt prioritert i det videre vernearbeidet, og etter all sannsynlighet vil de viktigste lokalitetene på sikt bli vernet etter naturvernloven. Områder som ikke kvalifiserer for vern etter naturvernloven, vil måtte forvaltes etter skogloven.
Videre framgår det av samme stortingsmelding at Regjeringen vil vurdere aktuelle forebyggende tiltak for å forhindre at verneverdiene reduseres i påvente av endelig verneavklaring. Når det gjelder de tidligere registrerte verneverdige områdene, blant annet i kystgranskogene i Midt-Norge, forvaltes disse etter skogloven. For tidligere registrerte områder med kystgranskog i Midt-Norge, er det av regionale myndigheter innført meldeplikt etter skogloven for hogst i disse områdene.
De aktuelle områdene med kystgranskog i Midt-Norge er i dagens situasjon en del av skognæringens sektoransvar. Det har i senere tid vært stor oppmerksomhet om forvaltningen av disse skogområdene i Midt-Norge, også fra store utenlandske kjøperinteresser av norske papirprodukter. Skognæringen har derfor både et eget ansvar og en klar egeninteresse av å kunne dokumentere at miljøverdiene blant annet i den internasjonalt sett viktige kystgranskogen, ivaretas.