Inger S. Enger (Sp): Det har blitt reist alvorlige spørsmål ved habiliteten og den faglige og forvaltningsmessige uavhengigheten til personer som har viktige roller i forbindelse med statens forvaltning av villreinstammen på Hardangervidda.
Hva vil statsråden gjøre for å gjenopprette tilliten til statlig forvaltning?
Begrunnelse
Nationen omtalte den 27. september i år nære bånd mellom forvaltning, forskning og enkelte grunneiere på Hardangervidda. Lokalbefolkningens tillit til forvaltningen er tynnslitt. Forskere og forvaltere er aktive i villreinjakta på vidda, men sjøl hevder de at dette ikke er noe problem.
DNs beslutning om å åpne for jakt på 1 000 rein på Hardangervidda i år, var svært kontroversielt. Flertallet av grunneierne, villreinutvalget og villreinnemnda gikk inn for fredning i ett år. Når det så påpekes forhold som er egna til å svekke tilliten til forvaltningen, settes statlige forvaltningsorganer på en alvorlig prøve. Det blir stilt spørsmål om det utelukkende er faglige og forvaltningsmessige vurderinger som er gjort, eller om saksbehandlernes tette bånd til enkelte grunneiere og ønsket om å drive egen jakt, har vært utslagsgivende. DN har i denne saken glatt overprøvd rettighetshaverne og lokal forvaltning på en ubegripelig måte. Alt snakk om nærhetsprinsipp og lokal forvaltning, har liten mening dersom det bare skal gjelde når overordna myndigheter er enige og fornøyde med lokale vedtak.
Direktørene i henholdsvis Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Norsk institutt for naturforskning (NINA) opplyser til Nationen 1. oktober at de har satt i gang intern gransking for å komme til bunns i påstandene om samrøre og private interesser.
Det er bra at DN og NINA nå setter i gang en intern gransking. Jeg går ut fra at spørsmålet om habilitet blir grundig vurdert. Saken er likevel så alvorlig at den bør gjennomgås av Miljøverndepartementets ledelse.