Skriftlig spørsmål fra Jan Koløy (FrP) til kultur- og kirkeministeren

Dokument nr. 15:31 (2003-2004)
Innlevert: 08.10.2003
Sendt: 09.10.2003
Besvart: 16.10.2003 av kultur- og kirkeminister Valgerd Svarstad Haugland

Jan Koløy (FrP)

Spørsmål

Jan Koløy (FrP): Hvordan vil statsråden sikre at frivillige lag og organisasjoner, slik som Tromsø kvinnekor, ikke blir lagt ned på grunn av dårlig økonomi som følge av at pengespill og lotteriloven ble endret?

Begrunnelse

I en henvendelse til Stortingets kulturkomité 29. september d.å. forteller Tromsø kvinnekor (tidligere Arbeidernes kvinnekor) at de kan bli nødt til å legge ned på grunn av dårlig økonomi. Den dårlige økonomien skal skyldes et større inntektsbortfall i forbindelse med de endringer Stortinget gjorde i pengespill og lotteriloven i Ot.prp. nr. 44 (2002-2003).
Det har lenge vært klart at mange av de små frivillige lag og foreninger som i dag har inntekter fra pengespillautomater eller bingo vil kunne miste disse inntektene. I Regjeringens saksfremlegg ble dette viet liten oppmerksomhet, og det ble ikke vist hvordan slikt inntektsbortfall kan kompenseres.
Mange små frivillige lag og organisasjoner som i fremtiden ikke vil få mulighet til å drive med pengespill eller lotteri, slik som bingo, kan bli tvunget til å begrense eller legge ned gode aktiviteter. Dette kan være aktiviteter som er til kulturell berikelse for sine medlemmer og lokalsamfunn.

Valgerd Svarstad Haugland (KrF)

Svar

Valgerd Svarstad Haugland: Etter lotteriloven § 5 er hovedregelen at lotteri bare kan avholdes til inntekt for et humanitært eller samfunnsnyttige formål. Bakgrunnen er et ønske om at lotteriinntekten skal forbeholdes frivillig virksomhet med samfunnsnyttige ringvirkninger. Basert på forarbeider og praksis har det utviklet seg retningslinjer for hvilke aktiviteter som anses samfunnsnyttig etter lotteriloven. Blant annet faller offentlige oppgaver og privatøkonomisk virksomhet utenfor de tiltak som gis adgang til å skaffe seg lotteriinntekter. Det har også vært praksis at det som hovedregel ikke gis lotteritillatelse til hobby- og fritidsforeninger for voksne. Dette betyr at voksenkor, bridgeklubber, småbåtforeninger og lignende, i utgangspunktet faller utenfor lotteriloven. Begrunnelsen har vært at voksne mennesker selv bør kunne finansiere sine fritidsaktiviteter.

Regjeringens forslag i Ot.prp. nr. 44 (2002-2003) Om lov om endringer i pengespill- og lotterilovgivningen ble vedtatt av Stortinget 17. juni 2003. Lovvedtaket innebærer bl.a. at kretsen av organisasjoner og foreninger som får avholde såkalte smålotterier/meldingslotterier kan utvides. Dette gjør at kravet om et humanitært eller samfunnsnyttig formål fortsatt vil gjelde for slike lotterier. Men at i forskrift åpnes det for at lokale og regionale voksenaktiviteter som sangkor, musikkorps, teater, kulturminnevern, drift av grendehus og lignende får adgang til å avholde slike smålotterier. Departementet har også foreslått at omsetningstaket for slike lotterier heves fra 100 000 kr til 150 000 kr. Samtidig er det i lovvedtaket åpnet opp for at basarer fritt kan avholdes uten tillatelse, og at slike lotterier ikke lenger skal være forbeholdt samfunnsnyttige eller humanitære organisasjoner.

Det er departementets intensjon at forskriftsregler som gjennomfører de nevnte endringer skal sendes på høring i løpet av 2004 og vedtas med virkning fra 1. januar 2005. Jeg mener at de endringer som dermed vil bli gjennomført vil sikre mangfoldet i organisasjonslivet på en bedre måte enn i dag, særlig på mindre steder. Uten at jeg har konkret kjennskap til situasjonen i Tromsø kvinnekor, antar jeg at endringene også for denne foreningen vil innebære en reell forbedring av muligheten til å skaffe seg inntekter gjennom lotteriaktiviteter.

Når det gjelder frivillige organisasjoner som mottar inntekter fra gevinstautomater eller bingo er det en forutsetning for de endringer som Stortinget vedtok i juni, at inntektsnivået fra slike lotteriaktiviteter skal kunne opprettholdes på samme nivå som i 2001. De organisasjoner som i 2002 eller senere har opplevd en økning i slike inntekter vil derfor kunne forvente en viss inntektsnedgang. Lovvedtaket forutsetter imidlertid at organisasjonene ikke vil bli dårligere stilt enn i 2001. Jeg finner samtidig grunn til å understreke at de endringer i regelverket som knytter seg til gevinstautomater skyldes at slike automater i dag innebærer en uakseptabel risiko for at spilleren utvikler spilleavhengighet. Undersøkelser tyder på at over 90 pst. av de personer som søker behandling for spilleavhengighet har problemer knyttet til gevinstautomater. Med unntak av Fremskrittspartiets representanter var det (derfor) et samlet storting som stilte seg bak de endringer som nå er vedtatt.