Skriftlig spørsmål fra Øyvind Vaksdal (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:53 (2003-2004)
Innlevert: 16.10.2003
Sendt: 17.10.2003
Besvart: 22.10.2003 av olje- og energiminister Einar Steensnæs

Øyvind Vaksdal (FrP)

Spørsmål

Øyvind Vaksdal (FrP): Ifølge kraftnytt.no viser "LångEn-utredningen" i Sverige at de 5 mrd. kr som den svenske stat har satset på langsiktig omstillingsprogram for energibruk ikke har hatt noen kommersiell betydning. Utredningen konkluderer med at arbeidet ikke i særlig grad har bidratt til å kraftig øke el- og varmeproduksjon fra fornybare energikilder eller utvikle kommersiell lønnsom teknikk for energieffektivisering.
I hvilken grad vil statsråden bruke de svenske erfaringer for å sikre at norske skattekroner brukes på beste måte?

Begrunnelse

Det sjuårige programmet utløper neste år, og har brukt til sammen 5,6 mrd. svenske kroner til energirelatert forskning, utvikling og demonstrasjon. Ifølge utredningen virker det som om programmet har for stor tiltro til energiforskningens muligheter til å være pådriver i en omstilling av energisystemet. Utredningen mener at man på 10-20 års sikt oppnår bedre resultater gjennom skattepolitikken, rammebetingelser for bedriftene og lignende, fremfor å la forskning og utvikling være den primære motoren i omstillingsarbeidet.

Einar Steensnæs (KrF)

Svar

Einar Steensnæs: Omlegging av energibruk og energiproduksjon står sentralt i Regjeringens politikk. Støtte til forskning og utvikling er et viktig virkemiddel for å styrke grunnlaget for en energiomlegging. Omleggingen blir støttet direkte gjennom de ordninger og virkemidler som er etablert gjennom Enova. Jeg har stor tiltro til denne kombinasjonen av støtte til forskning og utvikling og direkte støtte til virksomhet i forkant av markedsutviklingen.
Forskning og utvikling vil alltid være forbundet med usikkerhet og risiko når det gjelder å kunne ta forskningsresultatene kommersielt i bruk i markedet. Sjansen for å lykkes er større dersom den anvendte forskningen i størst mulig grad er brukerstyrt og at brukere og investorer er inne i prosjektene og ser markedsmuligheter for teknologien. Viktig er det også at næringslivet selv blir oppmuntret til å drive forskning og utvikling. Dette mener jeg vi har lykkes med gjennom SkatteFunn-ordningen og de brukerstyrte programmene i Forskningsrådet.
Enovas virkemidler er primært rettet mot de tallmessige energimål som er satt for energiomleggingen. Men det er også et viktig element i dette arbeidet å kunne ta i bruk ny teknologi. Den overordnede målsettingen er å skaffe flest mulig miljøvennlige og sparte kilowattimer på en mest mulig kostnadseffektiv måte. For å få til dette, må Enova ha størst mulig fleksibilitet i virkemiddelbruken samtidig som man er teknologinøytrale og ser tiltak på tvers av sektorene.
Vi ønsker alltid å få mest mulig igjen for de midlene vil setter inn. Det vil derfor være naturlig å se nærmere på den svenske utredningen for å se om vi kan trekke ut noe vi kan ta med oss videre. Både Forskningsrådet og Enova har gode kontakter mot de svenske energimyndighetene, og vil kunne gå dypere inn i disse problemstillingene.