Skriftlig spørsmål fra Per Sandberg (FrP) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:56 (2003-2004)
Innlevert: 16.10.2003
Sendt: 17.10.2003
Besvart: 27.10.2003 av kommunal- og regionalminister Erna Solberg

Per Sandberg (FrP)

Spørsmål

Per Sandberg (FrP): I Dagbladet 16. oktober 2003 står det å lese "Farlig asylsøker vandrer fritt". Asylsøkeren som har fått avslag på sin søknad om politisk asyl i Norge bor fremdeles på transittmottaket i påvente av at saken hans skal ankes. Han oppleves som farlig i mottaket der han bor, og har blitt satt under streng bevoktning.
Har UDI oversikt over hvor mange asylsøkere med psykiske lidelser eller kriminell belastning som oppholder seg i Norge pr. dags dato, og har Regjeringen intensjoner eller arbeid på gang for å finne en slik oversikt?

Begrunnelse

Mannen har to ganger vært involvert i voldsepisoder med personellet på transittmottaket, og begge ganger har politiet vært inne i bildet. På grunn av mannens truende oppførsel er to vekter innleid for å holde han under oppsikt dag og natt. Mottaket har ingen hjemmel for å holde han på området, derfor har han i likhet med alle andre beboere full rett til å forlate mottaket etter eget ønske. Asylsøkere som bor på mottak kan bevege seg fritt og være bort inntil tre dager, før de eventuelt vil bli savnet.
Personellet på mottaket vurderer mannen som farlig for seg og sine omgivelser, likevel kan han vandre fritt rundt i Oslos gater.

Erna Solberg (H)

Svar

Erna Solberg: I forbindelse med at jeg sammen med helseministeren har nedsatt en interdepartemental arbeidsgruppe som vurderer tiltak i forhold til psykisk helse i mottak, foretok Utlendingsdirektoratet i mai 2003 en telling av antall beboere i statlige mottak med behov for psykiatrisk behandling. Tellingen viste at om lag 550 personer i de ordinære asylmottakene fikk behandling av psykiater/psykolog og om lag 40 var innlagt på psykiatrisk institusjon. Antallet asylsøkere med psykiske problemer vil mest sannsynlig være større, men så lenge vi ikke har opplysninger om andre enn de som får behandling, vil det være svært vanskelig å få eksakte tall. I likhet med mange nordmenn er det mange som ikke ønsker å opplyse om at de har psykiske problemer, blant annet fordi dette kan være forbundet med tabuer. Så lenge slike personer ikke foretar seg noe som påkaller oppmerksomhet, kan vi ikke vite at de har psykiske lidelser. Det er heller ikke slik at alle psykiske lidelser gir seg utslag i utagerende adferd som gjør vedkommende farlig for omgivelsene, og de som har utagerende adferd er ikke nødvendigvis utagerende hele tiden.
Personer med psykiske problemer og/eller voldelig atferd er primært sektormyndighetenes ansvar. I løpet av 2003 har imidlertid Utlendingsdirektoratet innvilget ekstraordinære tiltak i 23 saker som innbefatter vakthold/skjerming, og da i hovedsak for en avgrenset periode. Hovedformålet med tiltakene er å beskytte ansatte og beboere i mottak. En rekke av disse tiltakene er pr. i dag avsluttet, enten fordi sektormyndighetene har overtatt ansvaret eller fordi personene ikke lenger befinner seg i statlige mottak fordi de enten har forlatt landet eller er bosatt. Per 20. oktober 2003 har direktoratet 13 pågående tiltak med vakthold/skjerming. I tillegg er det 20 pågående tiltak som innebærer bruk av støttekontakt eller miljøarbeider fordi personene er psykisk syke og ikke er i stand til å ta vare på seg selv. Det er videre iverksatt et prøveprosjekt med et forsterket mottak. Dette mottaket har noe mer ressurser enn de ordinære mottakene, og skal kunne ivareta personer som pga psykososiale problemer har behov for tettere oppfølging enn det de ordinære mottakene har mulighet til å gi. Prøveprosjektet vil bli evaluert i nær fremtid.
Det finnes i dag ingen statistikk i Utlendingsdirektoratet over hvor mange kriminelle asylsøkere som til enhver tid befinner seg i landet. Det rapporteres løpende antall saker som har vært underlagt hurtigbehandling grunnet mistanke om kriminelle handlinger. Det rapporteres på antall, nasjonalitet og på hvem som har anmeldt forholdet (politi, mottak eller andre). Ved utgangen av september i år var det registrert 110 saker i denne kategorien. Antall saker er basert på manuelle tellinger, og det kan dermed foreligge feilkilder i materialet.
I henhold til gjeldende konsesjon for Utlendingsdirektoratets dataregistre er det i dag ikke anledning å registrere opplysninger om at en søker er kriminell eller involvert i kriminell aktivitet. Utlendingsdirektoratet vil vurdere mulighetene for en begrenset registrering av kriminalitet i forbindelse med konsesjonssøknad for DUF.
Direktoratet har utarbeidet rutiner for behandling av og rapportering om kriminelle asylsøkere internt i direktoratet og mellom direktoratet og politiet. Disse melderutinene er for tiden under revisjon.