Skriftlig spørsmål fra Ingvild Vaggen Malvik (SV) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:58 (2003-2004)
Innlevert: 17.10.2003
Sendt: 20.10.2003
Besvart: 23.10.2003 av olje- og energiminister Einar Steensnæs

Ingvild Vaggen Malvik (SV)

Spørsmål

Ingvild Vaggen Malvik (SV): Hvordan vil statsråden sikre nødvendig vedlikehold og rehabilitering av anlegg, slik at man kan unngå hyppigere strømbrudd?

Begrunnelse

Aftenposten skriver i en artikkel 1. oktober 2003 at strømbruddet i Sverige og Danmark i forrige uke viser hvor lite som skal til for å mørklegge store områder og ta strømmen fra flere millioner mennesker. To vanlige feil som oppsto samtidig, var nok.
Artikkelen bygger på en rapport fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap av 24. september 2003, hvor det heter følgende:

"DSB er tillagt forvaltningsansvaret for "Lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr" av 24. mai 1929. Det er i henhold til loven utarbeidet tekniske forskrifter "Forskrifter for elektriske anlegg, forsyningsanlegg av 1995". Formålet: Forskriften skal sikre forsvarlig elsikkerhet ved utførelse av nye anlegg og ved utvidelser, forandringer, drift og reparasjoner/vedlikehold av bestående anlegg. Virkeområde: Denne forskrift gjelder for elektriske forsyningsanlegg, omfattende elektriske anlegg for produksjon, overføring og fordeling av elektrisk energi, samt visse elektriske installasjoner i kraft og transformatorstasjoner og høyspenningsinstallasjoner i industribedrifter og lignende. Brudd på disse forskriftene kan medføre skader på mennesker og materielle verdier samt bortfall av/sammenbrudd i deler av kraftforsyningen
DSBs regionkontorer fører årlig tilsyn med nettselskapene. Tilsynet kontrollerer bl.a. at nettselskapene bygger elektriske anlegg, driver og vedlikeholder disse i tråd med forskriftene. Det har de siste to til tre årene vært nødvendig å sette spesiell fokus på vedlikehold og rehabilitering av anleggene. Vi har med bekymring sett at nettselskapene stadig bruker mindre ressurser på disse områdene. Resultatet vil kunne være hyppigere utfall av deler i elkraftforsyningen. Spesielt har vi grepet fatt i området, og foretatt rydding av linjer som er en del av nettselskapenes vedlikeholdsansvar. Dette har medført at nettselskaper over hele landet nå rydder sine kraftlinjer i så stor grad at det er vanskelig å få tak i kvalifiserte linjeryddere. Vi har måttet ta i bruk tvangsmidler for å få fart i arbeidet. Et nettselskap er ilagt tvangs mulkt på mer enn 1 mill. kr for mangel på linjerydding. En del nettselskaper har de siste måneder rapportert at de etter linjeryddingen har hatt vesentlig mindre driftsavbrudd.
Mangel på vedlikehold og rehabilitering av nettene har i Norge ennå ikke ført til så store utfall som vi har sett i USA og i Sverige, men for ett år siden falt hele Stavanger-området ut som følge av manglende linjerydding."

Einar Steensnæs (KrF)

Svar

Einar Steensnæs: Leveringssikkerheten i det norske kraftsystemet har stor betydning for samfunnet. De spørsmålene som reises er derfor viktige. Jeg mener at vi i Norge har etablert et sett av virkemidler som samlet sørger for en tilfredsstillende leveringssikkerhet. Det er nødvendig med kontinuerlig fokus på området. Rammevilkårene skal tilpasses kravene til enhver tid.

Statnett SF er systemansvarlig i norsk kraftforsyning. Foretaket har ansvaret for å sikre momentan balanse mellom produksjon og forbruk til enhver tid, og dermed legge til rette for en tilfredsstillende leveringskvalitet i alle deler av landet.

Statnett SF har ansvaret for samfunnsøkonomisk rasjonell drift og utvikling av det sentrale overføringsnettet for kraft. Foretaket har i oppgave å planlegge, prosjektere, bygge, eie og drive overføringsanlegg alene eller sammen med andre. Statnett SF skal legge samfunnsøkonomiske kriterier til grunn for sine investeringsbeslutninger.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har ansvaret for den økonomiske reguleringen av nettselskapene.

NVE innførte i 1997 den såkalte inntektsrammereguleringen. Et viktig hensyn ved innføringen av inntektsrammereguleringen var å få nettselskapene til å drive kostnadseffektivt.

Insentiver og fokus på kostnadseffektivisering kan som påpekt i rapport fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) isolert sett gi redusert kvalitet i drift og vedlikehold av nettet. Dette er bakgrunnen for at NVE i 2001 innførte en ordning med kvalitetsjusterte inntektsrammer ved ikke-levert energi (KILE). Formålet med innføringen av KIL-ordningen var at selskapene i sine beslutninger om drift, vedlikehold og utbygging av nettet også skulle ta hensyn til samfunnets kostnader som følge av avbrudd. Forenklet sagt fungerer KIL-ordningen slik at alle strømbrudd som varer mer enn tre minutter, medfører en reduksjon i nettselskapenes inntekter. Nettselskapene må derfor ta hensyn til sannsynligheten for fremtidige avbrudd i sine beslutninger om drift, vedlikehold og utbygging av nettet.

Enkelthendelsen fra Stavanger, som trekkes frem i begrunnelsen for spørsmålet, vil isolert sett medføre en reduksjon i inntektene til det ansvarlige selskapet på 50 mill. kr. Jeg anser dette for å være sanksjoner av en størrelsesorden som gjør ordningen til et meget kraftfullt virkemiddel ovenfor selskapene.

Jeg vil også vise til at nettselskapene siden 1995 har vært pålagt årlig innrapportering av nærmere spesifiserte nøkkeltall for avbrudd hos sluttbruker. Avbruddsstatistikken tilsier ikke at leveringspåliteligheten i perioden fra 1995 frem til i dag, er redusert.

Energimyndighetene prioriterer leveringskvalitet, herunder også leveringspålitelighet. I løpet av 2004 vil det bli innført en ny forskrift om leveringskvalitet. Arbeidet med den nye forskriften vil ytterligere sette økt fokus på leveringskvalitet.

Jeg kan til slutt opplyse at energimyndighetene og sikkerhets- og beredskapsmyndigheten skal samarbeide om virkemiddelbruken for å sikre et rett nivå på vedlikehold og fremtidige investeringer i elektriske anlegg.