Skriftlig spørsmål fra Marit Arnstad (Sp) til arbeids- og administrasjonsministeren

Dokument nr. 15:81 (2003-2004)
Innlevert: 27.10.2003
Sendt: 28.10.2003
Besvart: 04.11.2003 av arbeids- og administrasjonsminister Victor D. Norman

Marit Arnstad (Sp)

Spørsmål

Marit Arnstad (Sp): Innføring av full arbeidsgiveravgift over hele landet medfører en betydelig konkurranseforflytting mellom aktørene i dagligvarebransjen. Samvirkelagenes vel 1 300 butikker er organisert gjennom 222 lag. Dermed vil den bagatellmessige støtten bli regnet ut fra antall samvirkelag og ikke ut fra antall butikker.
Hvordan mener statsråden dette vil påvirke konkurransesituasjonen i dagligvarebransjen, og hva vil Regjeringen gjøre for å motvirke ytterligere konsentrasjon innen dagligvarebransjen?

Begrunnelse

Dagligvarebransjen er dominert av fire store aktører med noe ulik organisasjonsform. Innføringen av full arbeidsgiveravgift fra 1. januar 2004 vil følgelig slå ulikt ut for disse aktørene, og kan bidra til å forrykke konkurranseforholdene i bransjen.
Samvirkelagene har i dag om lag 1 300 butikker, og er den mest desentraliserte aktøren i bransjen. Disse butikkene er i dag ikke egne juridiske enheter, men registrert i Handelsregisteret. Ettersom de er organisert i 222 samvirkelag er det kun samvirkelagene og ikke butikkene som er registrert i Foretaksregistret.
Denne organisasjonsformen gir at bagatellmessig støtte slik en kan forstå det vil bli beregnet ut fra samvirkelagene og ikke den enkelte butikk, slik tilfellet vil være for de andre aktørene i markedet hvor butikkene er organisert som egne juridiske enheter. Coop-Norge har beregnet at dette vil medføre en kostnadsøkning på 60 mill. kr, noe som igjen kan medføre nedleggelse av butikker, eventuelt store organisasjonsmessige endringer i samvirket som organisasjonsform.

Victor D. Norman (H)

Svar

Victor D. Norman: Jeg oppfatter at bakgrunnen for spørsmålet er Regjeringens forslag om å tilpasse den differensierte arbeidsgiveravgiften til EØS-avtalens regler.

Det vil ikke bli innført full arbeidsgiveravgift i hele landet. Dagens ordning med differensiert arbeidsgiveravgift er foreslått videreført i Nord-Troms og Finnmark og for næringene fiskeri og landbruk. Regjeringen foreslår i tillegg at dagens satser i sone 2-4 videreføres innenfor et fribeløp for statsstøtte pr. foretak på 270 000 kr. Regjeringen har med dette lagt opp til så langt som mulig å opprettholde den fordel som ligger i dagens ordning innenfor EØS-avtalens regelverk. Regjeringen har også søkt ESA om en overgangsordning i sonene 3 og 4 som vil innebære at de ordinære satsene trappes opp over en treårsperiode. Denne ordningen vil ha betydning for de større foretakene som ikke fullt ut skjermes gjennom fribeløpsordningen.

De økte avgiftsinntektene fra privat sektor i 2004 på om lag 710 mill. kr påløpt, vil tilbakeføres de berørte områdene gjennom Regjeringens forslag til omlegging av elavgiften, transportstøtte og næringsrettede utviklingstiltak.

Saken er nærmere omtalt i statsbudsjettets forslag til avgifts- og tollvedtak i kapitel 2.8 og i kapitel 4.2 i nasjonalbudsjettet for 2004.

I begrunnelsen for spørsmålet blir det vist til at Coop skal ha beregnet en samlet kostnadsøkning til 60 mill. kr som følge av omleggingen. I disse beregningene er det, etter hva jeg kjenner til, ikke tatt hensyn til betydningen av overgangsperiode, omleggingen av elavgiften eller muligheten for transportstøtte. Det er ikke oppgitt hvilken tidsperiode kostnadsanslaget er knyttet til.

Gitt uendret tilpasning, vil imidlertid fordelen av ordningen med fribeløp slå forskjellig ut for ulike aktører, avhengig av hvordan de er organisert. Forskjellene i dagligvaremarkedet er knyttet til antallet juridiske personer innenfor den enkelte kjede som kan beregne redusert avgift innenfor fribeløpet, med andre ord i hvilken grad kjeden nyter godt av fribeløpet.

Jeg er ikke uten videre enig i at virkningene av den foreslåtte omleggingen representerer en konkurransevridning eller en konkurranseforflytting som det heter i spørsmålet. Snarere er det tale om en endring i insentivstrukturen som for så vidt Coop og andre aktører kan tilpasse seg for å redusere de ulempene de blir påført som følge av omleggingen. Det er likevel slik at de virkningene som den foreslåtte endringen har for forskjellige typer konsern med ulik selskapsorganisering, eller mellom små og store foretak, ikke er en ønsket effekt av omleggingen av differensiert arbeidsgiveravgift. Regjeringen er fortsatt av den oppfatning at dagens ordning med differensiert arbeidsgiveravgift er det beste og mest treffsikre virkemidlet vi har i distriktspolitikken, bl.a. fordi den ikke har slike insentiveffekter som pekt på i spørsmålet. Når denne ordningen ikke lenger aksepteres av ESA, ville alternativet for å unngå slike virkninger, være å ikke utnytte det fribeløpet som statsstøtteregelverket tillater. Det ville også vært uheldig. Regjeringen vil imidlertid fortsette sitt arbeid med å gjøre ESAs og Kommisjonens regler mer fleksible.

Med hensyn til tiltak i forhold til ytterligere konsentrasjon innen dagligvarebransjen, reguleres dette av konkurranseloven § 3-11 om inngrep mot bedriftserverv. Det er Konkurransetilsynet som håndterer disse sakene i første hånd. Uten at det binder opp beslutningsmyndigheten i eventuelle saker som måtte komme opp, har tilsynet uttalt skepsis til ytterligere konsentrasjon i dagligvarebransjen. For å overvåke situasjonen har Konkurransetilsynet videre pålagt sentrale aktører en særskilt meldeplikt for erverv og avtaler i dagligvaremarkedet.