Torstein Rudihagen (A): Landbruksdepartementet legger opp til at avgjørelsesmyndigheten på skogbrukstilskudd skal legges til kommunene. Dette synes vel og bra for å gi kommunene virkemiddel og handlingsrom. Men landbruksministeren legger sterke begrensninger på bruken av midlene. Blant annet kan det ikke innvilges tilskudd til drift av taubane. Dette vil få store skadevirkninger for skogbruk og skogindustri.
Vil landbruksministeren begrunne dette forslaget og vurdere å fjerne begrensningene som her er lagt inn?
Begrunnelse
En viktig forutsetning for et sterkere lokalt engasjement er at det ikke gis for sterke bindinger på hva kommunene kan anvende skogbrukstilskuddene til, så lenge tilskuddene bidrar til aktiv ressursutnyttelse og økt lokal verdiskaping i skogbruket innen miljøforsvarlige rammer.
Landbruksdepartementets forslag om å hindre tilskudd som gjør det økonomisk forsvarlig å drive fram virke i bratt terreng, vil få store konsekvenser i f.eks. Gudbrandsdalen. Her står mye den beste skogen i bratt terreng.
I Oppland har Fylkesmannens landbruksavdeling for 2003 avsatt en budsjettpost på 650 000 kr til drift i vanskelig terreng. På denne måten blir det mulig å hente ut ekstra virkeressurser og oppnå en økning i avvirkningen i Oppland på om lag 10 000 kbm. Dette gir en lokal verdiskaping på om lag 7 mill. kr. Avvirkningen av dette merkvantumet vil styrke sysselsettingen både i skogbruket, hos lokale utstyrsleverandører og i industribedriftene som tar i mot tømmeret. For sagbrukene i Gudbrandsdalen er det av stor betydning å kunne opprettholde virkeforsyningen fra sine nærområder. Bortfall av tilskuddet vil bety at et stort kvantum som er viktig for sagbrukenes lønnsomhet, må erstattes med tømmer med tildels betydelig større transportavstand og kostnader, hvis det i det hele tatt er tømmer å få tak i.
De senere årene er det i Gudbrandsdalen satset mye penger i et treårig prosjekt for å bygge veier som kan øke avvirkningen gjennom et unikt samarbeid mellom kommunene, sagbrukene og skogeierne. Mange av disse veiene ligger i bratt terreng. Det vil være helt uforståelig og meningsløst for næringsaktørene om adgangen til å utnytte disse veianleggene nå skulle bli stoppet gjennom en regel som i praksis hindrer drift i vanskelig terreng.
Miljømessig må det være feil å si at skog i bratt terreng skal undergis strengere miljøkrav enn annen skog. Forutsetningene må være at miljøkravene må praktiseres på en likeartet måte for alle terrengtyper. Bransjekravene i form av Levende Skogs standarder og skoglovens bestemmelser må ligge til grunn også i bratt terreng. Når disse miljøkravene er ivaretatt, må lokalsamfunnet ha muligheter til å utnytte disse ressursene. Lengre tømmertransport vil jo også være direkte miljøfiendtlig.
Innlandet har store næringsmessige utfordringer. Staten bør lete etter virkemidler for å stimulere til lokal ressursutnytting og næringsutvikling. Landbruksministerens forslag til begrensninger på bruken av skogtilskuddene, vil virke motsatt. Jeg ber derfor om at landbruksministeren endrer på disse forslagene til nye forskrifter.