Svar
Svein Ludvigsen: Først vil jeg vise til Innst. S. nr. 154 (2001-2002) fra utenrikskomiteen angående forslag fra stortingsrepresentant Karl-Anton Swensen om norsk tilslutning til Vestnordisk Råd mv., hvor komiteen viser til at det allerede er etablert et samarbeid mellom norske kystfylker og de vestnordiske medlemmene i Nordisk Atlantersamarbeid (NORA), innenfor rammen av Nordisk Ministerråd. Komiteen mente videre at det ville være mer hensiktsmessig å utvide eksisterende samarbeid i denne type fora mv. enn å søke om medlemskap i Vestnordisk Råd. Jeg er også etter at årets sesjon i Nordisk Råd er avsluttet enig i at dette fortsatt er riktig kurs å følge.
På fiskeri- og havressursområdet har Norge et utstrakt og nært fiskerisamarbeid med Færøyene, Grønland og Island.
Vi har bilaterale fiskeriavtaler med alle tre partene, som omfatter så vel kvotebytter for å opprettholde tradisjonelle driftsmønstre til gjensidig nytte for fiskerne i landene som samarbeid om forvaltning og kontroll av fisket.
Vi har en treparts avtale mellom Grønland, Norge og Island om fordeling og forvaltning av loddebestanden ved Island/Jan Mayen.
Færøyene og Norge forvalter sammen med EU makrellbestanden i Nordøst-Atlanteren.
Færøyene, Island og Norge fordeler og forvalter sammen med EU og Russland bestanden av norsk vårgytende sild, og de samme partene samt Grønland forhandler om en forvaltnings- og fordelingsavtale om kolmule.
På sjøpattedyrområdet opprettet de fire landene/selvstyrende områdene, Færøyene, Grønland, Island og Norge i 1992 organisasjonen NAMMCO, Den nordatlantiske sjøpattedyrkommisjonen, som med sekretariat i Tromsø organiserer et utstrakt samarbeid om hval og sel.
Gjennom de to regionale fiskeriorganisasjonene som dekker Nordvest-Atlanteren; NAFO som dekker det nordvestlige området, og NEAFC som dekker Nordøst-Atlanteren, to organisasjoner som alle fire er medlemmer av, samarbeider vi aktivt om ressursforvaltningen av fellesbestandene i våre nærområder. I tillegg er disse organisasjonene "verksted" for utvikling av felles rapportering og kontrollsystemer, bl.a. gjennom utstrakt bruk av satellittkommunikasjon. Her har Færøyene, Grønland, Island og Norge bl.a. værer pådrivere for utvikling av det såkalte "nordatlantiske formatet" som står sentralt for å kunne etablere et felles rapporteringssystem og derigjennom styrke ressursforvaltningen og -kontrollen i området.
Utover dette formaliserte samarbeidet er der en utstrakt politisk kontakt mellom Norge og Færøyene, Grønland og Island.
Den årlige nordatlantiske fiskeriministerkonferansen, NAFMC, er et viktig treffpunkt hvor fiskeriministrene fra Færøyene, Grønland, Island og Norge sammen med sine kollegaer fra Canada og Russland samt EUs fiskerikommisjonær drøfter spørsmål knyttet til fiskeri- og ressursforvaltning i Nord-Atlanteren.
Fra norsk side har vi i tillegg utstrakt politisk kontakt direkte mellom fiskeriministeren i Norge og kollegaene i det vestnordiske. Jeg har i år hatt besøk fra den færøyske fiskeriministeren og har selv vært på besøk til Island til min islandske kollega.
Det er på denne bakgrunn min vurdering at Regjeringens samarbeid på fiskeriområdet med landene i det vestnordiske området er så omfattende at det neppe vil bringe noen merverdi i å etablere ytterligere et forum for slik dialog. Norske fiskerimyndigheter vil imidlertid fortsatt betrakte Færøyene, Grønland og Island som våre nære allierte i arbeidet med å sikre kontrollen med fiske- og sjøpattedyrressursene i Norskehavet, selv om vi på enkelte områder naturlig nok vil være konkurrenter.