Skriftlig spørsmål fra Bendiks H. Arnesen (A) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:124 (2003-2004)
Innlevert: 12.11.2003
Sendt: 13.11.2003
Besvart: 20.11.2003 av forsvarsminister Kristin Krohn Devold

Bendiks H. Arnesen (A)

Spørsmål

Bendiks H. Arnesen (A): Trafikksentralen i Vardø skal være på plass i 2007. Også i perioden fram til 2007 er det viktig å drive operativ forebyggende virksomhet for å sikre at vi ikke får utilsiktede hendelser med fartøyer utenfor kysten.
Kan statsråden forsikre om at alle tilgjengelige ressurser ved krisestyringskommandoen på Reitan benyttes for en døgnkontinuerlig overvåking av trafikken langs kysten?

Begrunnelse

Sjøtrafikken og transporten av olje langs vår kyst øker som en naturlig følge av økende utvinning i Russland. Alle prognoser tyder på at oljetransporten fra Russland vil øke betydelig i tiden fremover, og de fleste er også enige om at nivået på dagens transport er større enn hva man hadde forutsett. I fjor passerte det 168 fullastede oljetankere langs kysten vår.
Det har allerede vært nestenulykker med oljetankerne, blant annet en meget farlig situasjon da tankeren "Kaliningrad" med 17 000 tonn olje om bord mistet maskinkraften. Eksperter mener også at det ikke er spørsmål om hvorvidt det vil oppstå en situasjon med utslipp, men at det er et tidsspørsmål.
Det er vedtatt etablert en trafikksentral i Vardø som skal hjelpe med å holde oversikt over trafikken langs kysten. Denne skal etter planen stå ferdig i 2007. Et av de viktigste verktøyene som skal benyttes for å etablere slik oversikt er AIS (Automatic Identification System). Kystverket har ansvaret for å bygge ut AIS-systemet i Norge. Utbyggingen er påbegynt, og skal innen 2004 være bygd ut langs hele kysten.
Det viktigste systemet vi har i dag for å holde oversikt over trafikken langs kysten er Forsvarets Kystradarkjede og deres system av rapportører. Dette systemet gir et sanntids bilde av trafikken langs kysten, og evner å fange opp de fleste fartøyer som beveger seg utenfor kysten, uavhengig av størrelse og last. Krisestyringskommandoen ved Landsdelskommando Nord på Reitan benytter dette situasjonsbildet for stt kystvakt- og KYBAL-ansvar (kystberedskap og aksjonsledelse). De tar nå også inn de første AIS-senderne slik at de kombinerer informasjon for best mulig oversikt over aktivitetene langs kysten.
Frem til trafikksentralen i Vardø blir etablert i 2007, og tilfredsstillende operativ, er det viktig at man evner å holde oversikt over dagens trafikksituasjon som også er sterkt økende. Det er ikke tilfredsstillende at man i dag sitter med et system som kan gi oss et sanntids situasjonsbilde langs kysten av Nord-Norge uten at det nyttegjøres når det kan forhindre utilsiktede hendelser. Operativ forbyggende virksomhet ved hjelp av kystradarkjeden og døgnkontinuerlig operasjon av systemet vil sammen med de nylig utplasserte slepebåtene gi oss en betydelig økt sjøsikkerhet. Dette er spesielt viktig når vi nå nærmer oss høststormene.
Det er derfor viktig at forsvarsministeren kan bekrefte at ressursene i krisestyringskommandoen på Reitan utenfor Bodø tas i bruk for å gi døgnkontinuerlig oversikt over trafikksituasjonen langs kysten av Nord-Norge. Dette må gjelde frem til trafikksentralen i Vardø fungerer tilfredsstillende og AIS-systemet er fullt bygd ut både langs kysten og om bord i skip/fartøyer i henhold til IMO.

Kristin Krohn Devold (H)

Svar

Kristin Krohn Devold: Som kjent ble en nasjonal krisestyringskommando for nordområdene ved Landsdelskommando Nord (LDKN) på Reitan erklært operativ på militær side i begynnelsen av mars i år. Som militær krisestyringskommando skal LDKN ha evne til kontinuerlig overvåking av situasjonen på land, i havområdene og i luftrommet. I tillegg skal den som nasjonal krisestyringskommando for nordområdene være utrustet for tett samvirke med sivile etater, særlig innen kystberedskap og aksjonsledelse og i forbindelse med redningsaksjoner, slik det er nedfelt i KYBAL (organisasjon for kystberedskap og aksjonsledelse).

For å kunne ivareta sine oppgaver som krisestyringskommando er LDKN tildelt en vesentlig større personelloppsetning enn Landsdelskommando Sør (LDKS). I tillegg er LDKN også tildelt mobile styrker, som maritime patruljefly og Kystvaktskvadron Nord, med et større antall kystvaktfartøy med helikoptre. Disse fly- og fartøysressursene spiller en viktig rolle i overvåkingen av kysten vår.

LDKN disponerer også en rekke andre ressurser for overvåking av kysten, og som følgelig har en viktig funksjon i kystberedskapen. Dette omfatter, som du også påpeker i din begrunnelse, kystradarkjeden, som består av ni radarstasjoner som dekker strekningen Grense Jacobselv, syd av Træna. Radarene kontrolleres og monitoreres fra LDKN døgnet rundt, og er en viktig ressurs når det gjelder muligheten for å oppdage eventuelle alvorlige ulykker og hendelser, inkludert hendelser som innebærer fare for forurensning. Videre benyttes andre elektroniske sensorer, satellittbilder og kystovervåkingssystemet COSS (Coastal Operations and Surveillance System). LDKN har også nylig installert en AIS (Automatic Identification System) mottaker på Berlevåg, og arbeider for fullt med å installere mottakere både på Hillesøy og Træna radarstasjoner. Selv om LDKN, vha kystradio, forsøker å komme i kontakt med alle risikotransporter på vei inn i norsk økonomisk sone, også de som ikke varsler sin ankomst, vil AIS-systemet forenkle identifiseringen og derfor representere et viktig supplement til de andre overvåkingssystemene.

I tillegg er Forsvaret er i ferd med å bygge ut et system som vil integrere data fra nasjonale og allierte informasjonssystemer, satellittsporing, AIS, satellittbilder, sanntidsdata, radarer, linksystemer og annen informasjon ("Coastal Radar Integration and Display System - CRIADS"). CRIADS vil være operativt i 2004 og skal erstatte Forsvarets integrerte radarbilde. Systemet vil gi en bedre oversikt over oljetankerne langs kysten av Nord-Norge og en vesentlig bedre kystovervåkning enn i dag. Ettersom systemet primært har en militær begrunnelse, er noe av informasjonen i systemet sikkerhetsgradert. Forsvarsdepartementet vil vurdere hvordan utvalgt informasjon fra CRIADS også kan distribueres til andre aktuelle brukere.

Jeg vil understreke at LDKN lenge har hatt spesiell fokus på risikotransporten langs kysten. Kommandoen har et døgnkontinuerlig og tilnærmet komplett situasjonsbilde av risikotransportene. I tillegg er det nå etablert varslingsrutiner fra flere operatørselskaper direkte til LDKN. Informasjonen distribueres også fortløpende til andre instanser, for eksempel Kystverket. LDKN kontakter også alle tankfartøy som seiler langs kysten og anmoder dem om å seile mer enn 12 nautiske mil fra kysten, noe de aller fleste etterkommer. Med sin døgnkontinuerlige vaktordning, hvor det alltid er minst én sjøoffiser tilstede, er LDKN godt rustet til å lede eventuelle aksjoner innen kystberedskapen. Overvåkingssenteret som bygger opp det maritime situasjonsbildet, har også døgnkontinuerlig drift og vaktordning. I desember tas et nytt fellesoperativt operasjonsrom i bruk, noe som vil sikre ytterligere nærhet mellom operatører og vaktpersonell slik at handlingssløyfen skal bli kortest mulig når situasjonen krever det.

Forsvarsdepartementet har også lagt stor vekt på samarbeidet med de øvrige etater med ansvar langs kysten. I april i år nedsatte departementet en arbeidsgruppe, med deltakelse fra en rekke sivile etater, for å utrede en felles sivilmilitær billedoppbyggingssentral ved LDKN. Arbeidsgruppen leverte sin innstilling 1. mai. Arbeidsgruppens flertall går ikke inn for en felles sivilmilitær billedoppbyggingssentral lagt til LDKN, men fremmer derimot en rekke forslag til tiltak for styrket overvåking innenfor gjeldende ansvarsfordeling mellom etatene, og anbefaler at det etableres en "highway of information" for bedre samordning av informasjon mellom beredskapsetatene. Oppfølging av de ulike tiltakene foreslått i rapporten vil bli ivaretatt av de departementer som har ansvar innenfor området, primært Fiskeridepartementet, Justisdepartementet og Forsvarsdepartementet. Rapporten vil bli offentliggjort ultimo november.

Jeg vil avslutningsvis vise til Regjeringens fokus på tiltak for å bedre kystberedskapen. Utvidelsen av den norske territorialgrensen fra 4 til 12 nautiske mil fra 1. januar 2004 vil gi oss mulighet til å regulere trafikken i et større område enn tidligere. Dette vil hovedsakelig virke positivt i forhold til den normale skipstrafikken. For å oppnå bedre reaksjonstid hvis det skulle inntreffe ulykker med risikotransporter, er det imidlertid et mål å få disse til å seile lenger ut fra kysten enn 12 nautisk mil.

Forsvaret er svært bevisst sin rolle som eneste nasjonale utøvende myndighetsutøver til havs. Selv om Forsvaret i utgangspunktet kun har primæroppgaver knyttet til suverenitetshevdelse og ivaretakelse av suverene rettigheter, gir både kystberedskap og annen myndighetsutøvelse, viktige plikter på vegne av samfunnet og de etater som sitter med primæransvaret. LDKN er utrustet, bemannet og trenet for å ivareta både kystovervåking og den operative ledelsen av ressursene i og kystberedskapen.

Likeså vil jeg peke på den prioritering av slepebåtkapasiteten i Nord-Norge som er foreslått i budsjettet for 2004, hvor Forsvaret påtar seg å stille med to av sine fartøyer innenfor nærmere definerte områder. Dette vil, sammen med Kystverkets innleide fartøy, være et vesentlig bidrag innen kystberedskapen.