Skriftlig spørsmål fra Øystein Hedstrøm (FrP) til landbruksministeren

Dokument nr. 15:157 (2003-2004)
Innlevert: 24.11.2003
Sendt: 24.11.2003
Rette vedkommende: Miljøvernministeren
Besvart: 02.12.2003 av miljøvernminister Børge Brende

Øystein Hedstrøm (FrP)

Spørsmål

Øystein Hedstrøm (FrP): Når staten ved Statskog SF eller private selger skogeiendommer, benyttes en kalkulasjonsrente på 4 pst., mens renten er 5 pst. ved erstatningsutmåling. Staten godtar en markedspris ved salg 25 pst. høyere enn det en skogeier vil få av staten i erstatning for eksempel ved barskogvern. Forskjellsbehandlingen går på tvers av allmenn rettsoppfatning og virker konfliktskapende.
Vil statsråden legge 4 pst. kalkulasjonsrente til grunn ved erstatningsutmåling?

Begrunnelse

Landbruksdepartementet har ved rundskriv M-7/2002 R-994 av 10. desember 2002 satt ned kapitaliseringsrentefoten for skog fra 5 pst. til 4 pst. ved verdiberegning i konsesjonssammenheng. Bakgrunnen for dette var blant annet Norsk Skogs eiendomssalg i Østfold og Akershus.
Grunneiere må avstå hele eller deler av sine eiendommer i forbindelse med naturreservater, barskogvern mv. I disse sakene har regjeringsadvokaten pålagt advokater som representerer staten i slike saker, at de skal stå fast på 5 pst. kapitaliseringsrentefot.
Mange grunneiere er opprørt over statens handlemåte ved at staten tilegner seg verdier på denne måten. Det hevdes at Landbruksdepartementet og Miljøverndepartementet må skjære igjennom ved å instruere regjeringsadvokaten om å bruke 4 pst. som grunnlag for erstatningsutmåling.

Børge Brende (H)

Svar

Børge Brende: Spørsmålet er overført fra landbruksministeren.
Bestemmelsene om erstatning for naturreservater er gitt i naturvernloven § 20. Grunneiere og rettighetshavere i slike områder har krav på å få dekket det økonomiske tapet som følger av vernet. Utmålingen av erstatning skal skje i samsvar med ekspropriasjonserstatningsloven. Det økonomiske tapet fastsettes på grunnlag av salgsverdi eller bruksverdi. I begge tilfeller kan det bare kreves erstatning for økonomisk utnyttelse som ikke lenger er tillatt som følge av vernet. I verneområder der grunneier kan fortsette med visse former for økonomisk utnyttelse, for eksempel beite eller hogst av ved til eget bruk, innebærer dette at grunneier får mindre i erstatning enn om området hadde vært solgt eller ekspropriert.
Ved vernevedtak etter naturvernloven beholdes eiendomsretten og eierbeføyelser og erstatning beregnes ut fra det økonomiske tapet grunneier og rettighetshaver lider.
Tradisjonelt sett har det vært liten omsetning av skog, slik at det har vært vanskelig å fastsette salgsverdi for skog. Videre har prisene vært relativt lave. Derfor har erstatning for naturreservater i skog nesten uten unntak vært beregnet ut fra bruksverdi. Ved beregning av erstatningens størrelse etter bruksverdibetraktninger er kapitaliseringsrenten viktig. Hvordan denne renten skal beregnes er ikke lovregulert. Det er opp til domstolenes skjønnspraksis i den enkelte sak å fastsette kapitaliseringsrenten. Fastsettelsen av kapitaliseringsrente har flere ganger vært oppe i Høyesterett som har lagt til grunn som gjeldende rett en rente på 5 pst.
Statsbudsjett for 2003 representerte en omlegging av skogpolitikken hvor skogeierne i større grad enn tidligere må ta ansvaret for å opprettholde de langsiktige avvirkningsmulighetene i skogen. I rundskriv M-7/2002 som gjelder prisvurderingen ved konsesjonsbehandling av skog, la Landbruksdepartementet til grunn at skogeierne selv måtte gis større handlefrihet med hensyn til hvilken pris han eller hun skal kjøpe skog for. I rundskrivet fastsettes derfor at konsesjonsmyndighetene kan godkjenne en pris basert på en kapitaliseringsrente ned til 4 pst.
Ved beregning av erstatning ved vern står man altså overfor en annen situasjon enn ved beregning av pris ved konsesjonsbehandling av skogeiendommer. Ved erstatning som følge av vern beholdes eiendomsretten. Ved konsesjonsbehandling står man overfor et frivillig salg mellom selger og kjøper der eiendomsretten overføres. Videre er systemet for beregning av kapitaliseringsrente slik at det ved erstatning er domstolene som skal fastsette "riktig" rente. Ved konsesjonsbehandling er det i utgangspunktet opp til selger og kjøper å bli enige om en pris.
Systemet med beregning av erstatning bygger på at domstolene anses å være best egnet fra sak til sak å fastsette "riktig" kapitaliseringsrente. Så langt jeg kan se er dette et hensiktsmessig og fleksibelt system. Dersom det på et senere tidspunkt skulle vise seg å være behov for å se nærmere på dette systemet bør det skje gjennom en faglig grundig og bred vurdering.