Skriftlig spørsmål fra Audun Lysbakken (SV) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:190 (2003-2004)
Innlevert: 03.12.2003
Sendt: 04.12.2003
Besvart: 11.12.2003 av barne- og familieminister Laila Dåvøy

Audun Lysbakken (SV)

Spørsmål

Audun Lysbakken (SV): Vil statsråden ta initiativ til lovendringer eller andre tiltak som kan begrense den mest aggressive markedsføringen av dyre forbrukslån?

Begrunnelse

Antallet personer under gjeldsordning har økt betydelig de siste månedene. Mange av disse sakene skyldes forbrukslån som gis uten sikkerhet mot skyhøye renter. Slike lån markedsføres nå svært aggressivt. Reklamen legger gjerne vekt på at folk ikke trenger tenke seg om, at de kan få lån på 20 minutter, via tekstmelding etc. Mange slike lån blir misligholdt. Den aggressive markedsføringen tyder på at de høye rentene gjør disse lånene så lønnsomme for utlåner at en er villig til å ta sjansen på at en god del av kundene ikke klarer å betale tilbake. For de som blir gjeldsofre på grunn av dette er konsekvensene langt mer alvorlige. Mye av informasjonen i markedsføringen er så ufullstendig at det må være grunn til å tro at en del låntakere ikke er tilstrekkelig kjent med betingelsene som gjelder for lånene.

Laila Dåvøy (KrF)

Svar

Laila Dåvøy: Antall personer med betalingsproblemer er stadig økende. Dette kommer til uttrykk blant annet gjennom statistikk over inkassosaker, gjeldsordningssaker, utleggsforretninger og andre typer tvangssaker. Store deler av gjeldsmassen i disse sakene er forbruksgjeld. Dette er en utvikling som bekymrer meg og som jeg ønsker å se nærmere på.
I sitt spørsmål peker Audun B. Lysbakken på en av flere årsaker til at betalingsproblemer oppstår, nemlig aggressiv markedsføring av forbrukslån. En annen viktig årsak er at mange av de som markedsføringen retter seg mot ikke er tilstrekkelig rustet til å stå imot tilbudene om lettvint kreditt.
Barne- og familiedepartementet gav tidligere i år ut en egen tiltaksplan "Nei til kommersielt press mot barn og unge". Formålet er blant annet å øke barn og unges forståelse av de signaler som gis gjennom reklamen og å sette de i stand til å opptre som bevisste og selvstendige forbrukere. Viktige elementer i denne planen er holdningsskapende tiltak i skolen i form av informasjon, opplæring og undervisning. Holdningsskapende tiltak i form av forbrukerundervisning er også viktig i et kredittmarked der markedsføringen knyttes mer og mer opp mot produkter med høy signalverdi blant ungdom og unge voksne, som f.eks. mobiltelefoner, klær og elektronikk.
Når det gjelder markedsføringen av forbrukslån, ønsker jeg i første omgang en dialog med aktuelle aktører. Jeg har derfor tatt initiativ til et møte hvor bransjen, Forbrukerombudet, Kredittilsynet, FNH og Sparebankforeningen er invitert. Jeg vil her be om nærmere informasjon om markedsføring, kredittvurdering og misligholdsomfang mv. for denne type lån.
Forbrukerombudet fører tilsyn med markedsføring og avtalevilkår når det gjelder forbrukslån. Jeg er kjent med at Forbrukerombudet i 2004 vil prioritere området kreditt og lån, og at det i den forbindelse planlegges forskjellige tiltak for markedskontroll, herunder aksjoner både for å påse at kredittyternes opplysningsplikt holdes og at avtalevilkårene er rimelige. I tillegg vil Forbrukerombudet undersøke hvordan rutinene for kredittvurdering fungerer, og om det kan være aktuelt å stille krav til rutinene med hjemmel i markedsføringsloven § 9a.