Skriftlig spørsmål fra Øyvind Korsberg (FrP) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:192 (2003-2004)
Innlevert: 04.12.2003
Sendt: 05.12.2003
Besvart: 12.12.2003 av miljøvernminister Børge Brende

Øyvind Korsberg (FrP)

Spørsmål

Øyvind Korsberg (FrP): Enkelte partier på Stortinget har til stadighet tatt til orde for at Norge skal bygge gasskraftverk innenfor rammen av våre klimaforpliktelser.
Hvor mange gasskraftverk med dagens teknologi, kan det bygges i Norge slik situasjonen er nå og de nærmeste årene, uten at det skal skje utenfor rammen av våre klimaforpliktelser?

Begrunnelse

Viser til spørsmål nr. 19 i spørretimen den 19. november 2003. Følgende er hentet fra Budsjett-innst. S. I (2003-2004), hvor Arbeiderpartiet skriver følgende:

"Innenfor våre internasjonale klimaforpliktelser vil disse medlemmer ta en større del av naturgassen i bruk innenlands, også til energiproduksjon. Disse medlemmer mener derfor at konvensjonelle gasskraftverk må realiseres snarest mulig. På sikt må gasskraftverk med CO2-håndtering utvikles."

Børge Brende (H)

Svar

Børge Brende: Norges forpliktelse i henhold til Kyotoprotokollen er at de årlige klimagassutslippene i perioden 2008-2012 i gjennomsnitt ikke skal være mer enn 1 pst. høyere enn utslippene i 1990. Overholdelse av denne forpliktelsen er en hjørnestein i Regjeringens klimapolitikk. Forpliktelsen skal nås ved at vi gjennom en ambisiøs bruk av virkemidler gjør det vi kan for å realisere kostnadseffektive utslippsreduksjoner nasjonalt, og at vi gjør bruk av Kyoto-mekanismene (Den grønne utviklingsmekanismen, Felles gjennomføring mellom industriland og internasjonal kvotehandel) for å dekke opp et eventuelt gap mellom det realiserte utslippsnivået og forpliktelsen.

Foreløpige tall for 2002 viser at de norske klimagassutslippene gikk ned med 2,5 pst. fra 2001. Utslippene i 2002 var dermed ca. 5 pst. over 1990-nivået. De fleste vestlige i-land har et utslippsnivå som ligger vesentlig over Kyotoforpliktelsen. Det norske gapet i 2002 på 4 prosentpoeng i forhold forpliktelsen er mindre enn for de fleste EU-land. Vår vekst på 5 pst. fra 1990 til 2002 er relativt "normal" i internasjonal sammenheng - noen land har hatt høyere og andre lavere vekst. Fremskrivinger i nasjonalbudsjettet for 2004 antyder en vekst i utslippene på 17 pst. fra 1990 til 2010 (uten gasskraftverk), men disse fremskrivingene tar bl.a. ikke hensyn til at vi er i ferd med å innføre nye virkemidler som vil kunne utløse betydelige utslippsreduksjoner.

Som varslet i tilleggsmeldingen, arbeider Regjeringen med en odelstingsproposisjon om et tidlig nasjonalt kvotesystem for klimagasser. I forbindelse med dette har det vært viktig å avvente avklaring omkring EUs kvotedirektiv, for å vurdere det norske systemet i forhold til EUs. Hovedtrekkene i EUs system ble vedtatt 22. juli, men innholdet i den delen av direktivet som skal regulere bruk av kreditter fra prosjektbaserte mekanismer er fremdeles ikke avklart. Det er nå nær dialog med industrien om utviklingen av detaljene i det tidlige norske kvotesystemet. Regjeringen tar sikte på å fremme odelstingsproposisjonen om kvotehandel med klimagasser til våren.

Regjeringen arbeider også med andre tiltak for å redusere de norske klimagassutslippene, i tråd med tilleggsmeldingen. Det arbeides bl.a. med en omlegging av avgiften på sluttbehandling av avfall for å gi enda sterkere insentiver til å redusere utslipp av blant annet klimagasser i forbindelse med avfallshåndtering, Enova arbeider med å fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i Norge og Regjeringen innførte i januar i år en avgift på HFK (hydrofluorkarboner) og PFK (perfluorkarboner). Avgiften skal motvirke at ozonreduserende gasser som fases ut erstattes av klimagassene HFK og PFK i stedet for mer miljøvennlige alternativer. Det arbeides nå med å få på plass en refusjonsordning knyttet til avgiften.

Selv om det skal gjennomføres en rekke tiltak nasjonalt for å oppnå utslippsreduksjoner, har det hele tiden vært meningen at nasjonale tiltak må suppleres med en aktiv bruk av Kyoto-mekanismene. Adgang til å benytte Kyoto-mekanismene var en avgjørende forutsetning for ratifikasjon av Kyotoprotokollen i Norge så vel som i de fleste industriland. Hvis det blir bygget gasskraftverk i Norge, vil dette isolert sett føre til en økning i de norske klimagassutslippene. Dette vil kunne øke behovet for å bruke Kyoto-mekanismene, men det vil ikke få betydning for Norges oppfyllelse av utslippsforpliktelsen under Kyotoprotokollen.