Skriftlig spørsmål fra Inger S. Enger (Sp) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:216 (2003-2004)
Innlevert: 12.12.2003
Sendt: 15.12.2003
Besvart: 22.12.2003 av olje- og energiminister Einar Steensnæs

Inger S. Enger (Sp)

Spørsmål

Inger S. Enger (Sp): Mange grunneiere med årlige erstatninger for fallrettigheter utsettes nå for tvangsinnløsning på svært urimelige vilkår. For beløp lavere enn 5 000 kr pr. år kan eksproprianten i stedet kreve å betale et engangsbeløp som framkommer ved å multiplisere årlig erstatning med en faktor på 14. Dette tilsvarer ned mot halvparten av reell verdi av årlige erstatninger.
Vil statsråden innføre høyere kapitaliseringsfaktor for å hindre innløsning på urimelige vilkår?

Begrunnelse

Vannkraften i Norge er bygd ut ved at utbyggerne har ekspropriert nødvendige retter for utbygging fra grunneiere. Vassdragslovgivningen fra 1917 lovfesta årlige erstatninger. Engangserstatning var ikke tillatt. I 1987 kom det en lovendring som lempa noe på det strenge forbudet mot engangserstatning. Grunneierne fikk adgang til å be om at eksisterende årlige erklæringer ble utløst med engangsbeløp. Dette forutsatte samtykke fra utbyggeren, som selv ikke fikk rett til å kreve innløsning.
Forskriftene fra 1987 bestemte at engangssummen i tilfelle skulle utgjøre årlig erstatning multiplisert med faktor 14. Det har vært få grunneiere som har bedt om innløsning på så dårlige vilkår. Imidlertid er det eksempler på eksproprianter som tilbød høyere faktor. For eksempel innløste Østfold Energiverk AS for noen år siden de årlige erstatningene for fallene i Bøvra med faktor 24. Dette ble akseptert av grunneierne.
I vannressursloven av 24. november 2002 har Stortinget gitt eksproprianten adgang til kreve innløsning. Utviklingen har dermed gått fra kun årlige erstatninger, via innløsning dersom grunneier ber om det, og nå adgang til tvangsinnløsning mot grunneieres vilje. Forskrift om justering av konsesjonsavgifter, årlige erstatninger og fond m.v. fastsatt med hjemmel i vannressursloven, regulerer forholda.
For ekspropriaten er årlige erstatninger fortsatt en rettighet eksproprianten er forplikta til å betale. Kun der erstatningen faller under et minstebeløp kan grunneier løses inn en gang for alle. Gjeldende kapitaliseringsfaktor er svært lav sett i forhold til dagens rentenivå og praksis i andre innløsningssaker. Ved en eventuell innløsning må det være en forutsetning at verdien av den årlige erstatningen gjenspeiles i innløsningssummen, slik at denne ikke representerer en avkortning i forhold til det opprinnelige erstatningsoppgjøret.
Innløsning vil medføre mindre administrasjon for utbyggere og således bidra til mer kostnadseffektivitet. Grunneiers ekspropriasjonsvern må ikke bli svekka ved at ofte svært likvide utbyggere tilgodeses med rabatterte innløsninger.
Det kan ikke være tvil om at Stortinget i sin tid mente at grunneiere/rettighetshavere skulle få erstatta ulempene sine fullt ut. Gjeldende praksis på området kan imidlertid tyde på at Stortingets forutsetning om dette ikke er fulgt opp av Regjeringen gjennom den forskriften som nå gjelder.

Einar Steensnæs (KrF)

Svar

Einar Steensnæs: Forskrift om endring i forskrift av 4. desember 1987 nr. 945 i medhold av vassdragslovgivningen om justering av konsesjonsavgifter, årlige erstatninger og fond m.v. ble vedtatt ved kongelig resolusjon 5. oktober 2001.

Forskriftsendringen medførte at forskriften § 11 første og annet ledd fikk følgende nye ordlyd:

"Hvis årlige erstatninger som skal fastsettes i medhold av lov av 14. desember 1917 nr. 17 og lov 24. november 2000 nr. 82 vil utgjøre mindre enn 5 000 kr til den enkelte erstatningsberettigede, skal erstatningen fastsettes som engangserstatning.

Når erstatningsberettigede eller eksproprianten krever det, skal tidligere fastsatte årlige erstatninger i medhold av lov av 14. desember 1917 nr. 17, lov av 15. mars 1940 nr. 3 og lov av 24. november 2000 nr. 82, og som utgjør mindre enn 5 000 kr til den enkelte erstatningsberettigede, omgjøres til engangserstatning og innløses med en sum en gang for alle."

Begrunnelsen for regelverket er bl.a. å redusere administrativt merarbeid og kostnader som utbetaling av årlige småbeløp utgjør for konsesjonærene.

Størrelsen på kapitaliseringsfaktoren som skal brukes ved innløsning ble ikke berørt i forbindelse med ovennevnte forskriftsendring.

Valg av kapitaliseringsfaktor må blant annet sees i sammenheng med den til enhver tid gjeldende rentesats. Dagens rentenivå har derfor aktualisert spørsmålet om endring av gjeldende kapitaliseringsfaktor.

Fra flere hold har det nå kommet synspunkter på størrelsen på kapitaliseringsfaktoren. Norges Skogeierforbund har blant annet bedt departementet justere kapitaliseringsfaktoren slik at den gjenspeiler dagens rentenivå.

På denne bakgrunn er departementet allerede i gang med et arbeid for å vurdere om det skal foretas en endring av forskriften for så vidt gjelder kapitaliseringsfaktoren. Jeg tar sikte på å sende ut et forslag til endring så snart det lar seg gjøre over nyttår.