Skriftlig spørsmål fra Steinar Bastesen (Kp) til helseministeren

Dokument nr. 15:221 (2003-2004)
Innlevert: 12.12.2003
Sendt: 15.12.2003
Besvart: 22.12.2003 av helseminister Dagfinn Høybråten

Steinar Bastesen (Kp)

Spørsmål

Steinar Bastesen (Kp): Det har i den senere tid fremkommet alvorlig kritikk mot den forskningsinformasjon som blir presentert for Stortinget i enkelte saker. Riktig saksavgjørelse avhenger av at Stortinget får fullstendig informasjon om de sakskomplekser som skal avgjøres, ikke bare den delen av informasjonen som passer den ansvarlige minister.
Kan statsråden tenke seg å komme tilbake til Stortinget for ny behandling av forhold som er avgjort på sviktende informasjonsgrunnlag?

Begrunnelse

Aftenposten har i den senere tid satt søkelyset på flere forskningsrapporter som er blitt forvrengt eller fortiet, og som man har god grunn til å anta at har ført til andre vedtak i Stortinget enn dem man ville ha fått ved fullstendig forskningsinformasjon. Ved å underslå rapporter om brannfarlig tunnelisolasjon, økes faren for at tunnelprosjekter blir vedtatt uten at den nødvendige sikkerheten ivaretas og liv og helse settes i fare.
Ved å manipulere forskningsresultater knyttet til passiv røyking, har Regjeringen fått gjennomslag for en røykelov som har ganske alvorlige konsekvenser. Det er gitt legitimitet til en offentlig og privat mobbing og sosial isolasjon av over én million medborgere. Mange av disse opplever utestenging fra arbeidsplassen, sosiale nettverk går i oppløsning, mange aleneboere som hadde sitt viktigste sosiale treffsted på utesteder stenges ute og isoleres. Eldre er stilt i utsikt at de kan miste hjemmehjelpen fordi alle, også hjemmehjelpere, skal ha krav på et 100 pst. røykfritt arbeidsmiljø.
Det hevdes at sosialkomiteen fikk forvrengte forskningsresultater som grunnlag for sitt arbeid med bioteknologiloven.
Dette fører til at norsk forskning kommer i bakleksa, og norske pasienter kan i større grad enn i dag bli avhengig av behandling i utlandet.

Dagfinn Høybråten (KrF)

Svar

Dagfinn Høybråten: Bakgrunnen for spørsmålet er at Aftenposten den senere tid skal ha satt søkelyset på flere forskningsrapporter som angivelig skal ha blitt forvrengt eller fortiet. Dette er noe som spørsmålsstilleren antar kan ha ført til andre vedtak i Stortinget enn det som ville vært tilfellet dersom Stortinget hadde fått fullstendig informasjon.
Påstandene fra Bastesen er alvorlige. Han trekker frem tre eksempler hvor det påstås at rapporter og forskningsresultater skal være underslått, manipulert og forvrengt. Jeg vil ikke gå nærmere inn på spørsmålet om rapporter vedrørende brannfarlig tunnelisolasjon. Denne saken hører inn under samferdselsministerens ansvarsområde.
Når det gjelder endringene i tobakkskadeloven, viser jeg til Ot.prp. nr. 23 (2002-2003) lovforslag om røykfrie serveringssteder, som ble lagt frem for Stortinget 29. november 2002. Hovedformålet med å innføre røykfrie serveringssteder var å beskytte ansatte i næringen mot alvorlige helseskader, samt å hindre helsemessige irritasjoner og plager som følge av kortvarig påvirkning av passiv røyking for både ansatte og gjester. I tillegg til disse hensynene ble det ved den konkrete utformingen av regelverket også lagt vekt på at det skulle sikres konkurranselikhet for aktørene i næringen, og at bestemmelsene skulle være lette å praktisere både for næringen og for tilsynsmyndighetene.
Proposisjonen inneholder et kapittel som omhandler kunnskapsstatus om helseskader ved passiv røyking. Helsedepartementet bestilte denne utredningen fra Sosial- og helsedirektoratet. Direktoratet satte landets fremste fagfolk på dette feltet til å utarbeide denne. Kunnskapsstatusen var en del av høringsnotatet som høsten 2002 var på en bred høring, bl.a. til alle landets universiteter, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Kreftregisteret mfl., uten at det kom innvendinger mot det faglige innholdet fra noe helsefaglig miljø. Jeg reagerer derfor sterkt på at stortingsrepresentant Bastesen hevder at Regjeringen har fått gjennomslag for lovendringen ved å manipulere forskningsresultater knyttet til passiv røyking.
Når det gjelder den nylig vedtatte bioteknologiloven, vil jeg vise til Ot.prp. nr. 64 (2002-2003) Om lov om medisinsk bruk av bioteknologi m.m. (bioteknologiloven). Bastesen begrunner ikke nærmere bakgrunnen for påstanden om "forvrengte forskningsresultater" som grunnlag for arbeidet med bioteknologiloven. Jeg antar imidlertid at det kan dreie seg om stamcelleforskning og bruk av embryonale stamceller, jf. bl.a. kronikk av Jan Helge Solbakk i Aftenposten 5. desember i år. I proposisjonen går ikke Regjeringen inn på denne type forskning. Vi har hatt et forbud mot forskning på befruktede egg siden 1994, og Stortinget vedtok endringer og presiseringer på dette området før jul i 2002. Forskning på stamceller var følgelig ikke et tema i Ot.prp. nr. 64 (2002-2003) Om lov om medisinsk bruk av bioteknologi m.m. Sosialkomiteen valgte likevel å berøre dette tema noe i et innledende kapittel i Innst. O. nr. 16 (2003-2004).
Regjeringen har tatt et etisk valg når det gjelder stamcelleforskning. Bruk av embryonale stamceller reiser vanskelige etiske problemstillinger. Regjeringen ønsker derfor å satse på stamceller fra fødte, fordi dette ikke reiser de samme etiske motforestillingene som stamceller hentet fra befruktede egg eller fremstilt ved terapeutisk kloning gjør.
Fra Ot.prp. nr. 108 (2001-2002), hvor forbudet mot terapeutisk kloning og presiseringen av forbudet mot forskning på befruktede egg ble fremmet, kan jeg sitere:

"Sjølv om det per i dag er usikkert kor mykje slik forsking kan resultere i nye behandlingsmetodar, meiner departementet det er rett å utnytte denne alternative vegen til målet framfor forsking som reiser store etiske problem."

Jeg har etter dette vanskelig for å forstå Bastesens påstander om at Stortinget skal ha fått ufullstendig informasjon i de nevnte sakene som Regjeringen har lagt frem for Stortinget.