Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:233 (2003-2004) Innlevert: 16.12.2003 Sendt: 17.12.2003 Besvart: 08.01.2004 av kommunal- og regionalminister Erna Solberg
Heikki Eidsvoll Holmås (SV): I flere boligbyggelag praktiseres regler for forkjøpsrett for medlemmer med eldre medlemskap. Noen av disse ansiennitetsreglene har den uønskede virkningen at eldre medlemmer gis anledning til å kjøpe leiligheter flere ganger, mens unge mennesker som skal kjøpe sin første bolig havner bak i køen.Har statsråden noen formening om dette bør reguleres for å gi unge mennesker på jakt etter sin første bolig en sjanse?
Erna Solberg: Gjeldende boligbyggelagslov fra 1960 og den nye bustadbyggjelagslova, som Stortinget vedtok sommeren 2003, setter rammer for boligbyggelagenes virksomhet. Innenfor disse rammene har boligbyggelagene selvråderett. Å fastsette regler for tildeling av bolig, herunder betydningen av ansiennitet i boligbyggelaget ved salg av nye tilknyttede borettslagsboliger eller bruk av forkjøpsrett ved salg av brukte borettslagsboliger ligger innenfor boligbyggelagenes selvråderett. Borettslovutvalget, som fremmet forslag til nye borettslover, gikk enstemmig inn for at boligbyggelagene fortsatt kan fastsette slike regler, jf. NOU 2000:17 side 86 (under omtalen av kapittel 4 i utkastet til ny lov om boligbyggelag). Dette henger sammen med at boligbyggelag er private medlemsorganisasjoner, og at lovgiver da bør være tilbakeholdne med å gripe inn i slike interne forhold. Endringer i slike regler kan også gi uheldige virkninger for de som i årevis har opparbeidet medlemsansiennitet i tillit til de gevinstene dette kan gi dem på sikt. Departementet sluttet opp om disse vurderingene, jf. Ot.prp. nr. 30 (2002-2003) punkt 7.3 side 53 første spalte nest siste avsnitt og punkt 7.5 under departementets vurderinger sammenholdt med den ovenstående omtalen av utvalgets forslag. Stortinget hadde ingen merknader til disse vurderingene, jf. Innst. O. nr. 82 (2002-2003). På denne bakgrunn ser jeg ikke grunn til å foreslå nye lovendringer på dette punktet nå.