Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:264 (2003-2004)
Innlevert: 13.01.2004
Sendt: 14.01.2004
Besvart: 21.01.2004 av kommunal- og regionalminister Erna Solberg

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): De nye reglene for momsrefusjon i kommunene er slik at dersom en kommune bygger ut et idrettsanlegg får kommunen fullt fradrag for moms, men står et idrettslag som byggherre, får de ikke fradrag selv om det er et samarbeidsprosjekt. Konsekvensen blir at kommunene blir nødt til å påta seg flere oppgaver, som før er løst gjennom samarbeid med frivillige lag og foreninger.
Er dette en tilsiktet virkning, og vil Regjeringen foreslå endringer for å rette opp en slik uønsket vridningseffekt?

Erna Solberg (H)

Svar

Erna Solberg: Jeg vil først understreke at den generelle kompensasjonsordningen som ble innført fra 1. januar i år ikke legger bindinger på kommuners måte å organisere idrett og øvrig kulturliv. Dersom de nevnte aktiviteter varetas av frivillige lag og organisasjoner, krever ikke de nye kompensasjonsreglene noen endringer i organisering.

Lov av 12. desember 2003 om kompensasjon for merverdiavgift gir kommunen adgang til å kreve kompensert merverdiavgift når de er byggherre for idretts- eller kulturbygg. Frivillige lag og foreninger som fører opp tilsvarende bygg vil ikke kunne kreve tilsvarende kompensasjon, jf. kompensasjonsloven § 2 annet ledd bokstav c). Dette går klart fram av forarbeidene til den nye momskompensasjonsloven (Ot.prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte- og avgiftsopplegget 2004 - lovendringer).

Dersom kommunen fører opp bygget for salg eller utleie, bortfaller imidlertid kommunens kompensasjonskrav, jf. kompensasjonsloven § 4 annet ledd nr. 3. Dette gjelder også idretts- og kulturbygg som fullt ut leies ut til lag og foreninger.

I hvilken grad private virksomheter skulle omfattes i kompensasjonsordningen, ble vurdert før lovforslaget ble fremmet. Rattsø-utvalget (NOU 2003:3) pekte på at en generell adgang for private til å kreve kompensasjon for merverdiavgift knyttet til oppgaver som kommuner utfører, kunne innebære en svært omfattende kompensasjonsordning. Ut fra hensynet til finansiering og administrasjon av ordningen samt usikkerhet knyttet til omfanget av de nye konkurransevridningene en generell kompensasjonsordning medfører, ble det ansett nødvendig å begrense hvilke lovpålagte oppgaver som skal være kompensasjonsberettiget. En begrenset blant annet derfor denne del av ordningen til kommunens lovpålagte helse-, sosial- og undervisningstjenester, samt barnehager og kirkelig fellesråd.

Dersom kommuner skulle velge i større grad enn tidligere å være byggherre for idretts- og kulturbygg selv samt disponere byggene, i stedet for frivillige lag og foreninger, vil dette gi økte kompensasjonsinntekter for kommunene. Finansieringen av ordningen, trekket i rammetilskuddene, er basert på tidligere organisering, og dermed vil kommunene med en slik tilpasning få en økonomisk gevinst. Kommunene kan alternativt velge å videreføre tidligere organisering uten å påføres noe økonomisk tap som følge av den nye kompensasjonsordningen. Dette må bero på en hensiktsmessighetsvurdering fra kommunens side. Jeg kan følgelig ikke være enig i at konsekvensene av ordningen blir slik som påstått i spørsmålet.

Regjeringen vil på vanlig måte vurdere om regelverket virker etter intensjonene, men har på dette området ikke lagt opp til noen endringer i reglene.