Skriftlig spørsmål fra Elisabeth Røbekk Nørve (H) til helseministeren

Dokument nr. 15:273 (2003-2004)
Innlevert: 15.01.2004
Sendt: 15.01.2004
Besvart: 22.01.2004 av helseminister Dagfinn Høybråten

Elisabeth Røbekk Nørve (H)

Spørsmål

Elisabeth Røbekk Nørve (H): Hvilke retningslinjer eksisterer i forhold til fastlegeordningen, for å ivareta de som har en mobil arbeidsplass, slik for eksempel fiskerne har?

Begrunnelse

I Fiskeribladet nr. 3, tirsdag 13. januar, er førstesideoppslaget "Syk fastlegeordning". En fisker fra Bokn utenfor Haugesund forteller at han under fiske i Nord-Norge fikk ryggproblemer som stadig forsterket seg. Han måtte til slutt oppsøke lege, hvor han fikk en foreløpig behandling og medisiner. Fiskeren fikk beskjed om at dersom han ikke ble frisk i løpet av et par uker, så måtte han kontakte sin fastlege i Rogaland. Han oppsøkte videre sjømannslegen som gav samme beskjed, om at det kun var fastlegen i Rogaland som kunne behandle ham videre og eventuelt sykmelde ham. Fiskeren forteller også en annen historie, der en annen fisker som også var på fiske i Nord-Norge, ble sjuk. Denne fiskeren hadde vondt i høyre side av mavesekken. Han kontaktet lege som skrev ut medisiner og bad han kontakte fastlegen sin. Fartøyet som fiskeren jobbet på, var på vei sørover, men skipperen mente at fiskeren like godt kunne ta fly sørover for å komme seg raskest mulig hjem til lege. Det fortelles at før flyet med fiskeren landet hjemme var han allerede bevisstløs og ble sendt direkte til sykehus med sprukken blindtarm. Det vises videre til at det verserer flere lignende historier i fiskermiljøet, der de mener at det må være noe riv ruskende galt med fastlegeordningen når den får slike konsekvenser som det vi hører om her. Fiskermiljøet mener også at fastlegeordningen ser ut til å være planlagt etter arbeidstakere på land, og at ordningen overhode ikke tar høyde for de som jobber på havet. Jeg har også hørt at lignende problem oppstår fra tid til annet blant for eksempel studenter og turister.

Dagfinn Høybråten (KrF)

Svar

Dagfinn Høybråten: Organisering av allmennlegetilbudet til personer som står utenfor fastlegeordningen eller har fastlege i en annen kommune enn oppholdskommunen er nærmere omtalt i kap. 5.11 i Ot.prp. nr. 99 (1998-99) Om lov om endringer i lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene og i visse andre lover (fastlegeordningen). Selv om ikke fiskere/arbeidere på havet er spesifikt nevnt her, vil jeg si at når det nevnes "for eksempel [...] turister, pendlere eller studenter/skoleelever med fastlege i annen kommune" er dette dekkende også for fiskere bosatt i Norge.

Jeg vil først få presisere at den enkelte kommune etter kommunehelsetjenesteloven § 1-1 skal sørge for nødvendig helsetjeneste for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen. I henhold til loven § 1-3 skal kommunen blant annet sørge for allmennlegetjeneste, herunder fastlegeordning, samt legevaktordning og medisinsk nødmeldetjeneste. Dette betyr at kommunen også skal sørge for at for eksempel turister, pendlere eller studenter/skoleelever med fastlege i annen kommune har tilgang til nødvendig legehjelp. Fastlegeordningen løser i seg selv ikke behovet for allmennlegetjenester til personer som midlertidig oppholder seg i en kommune. Kommunen skal imidlertid sørge for at også disse personene har tilgang til nødvendig allmennlegetjeneste.

Det fremgår av Sentral forbundsvis særavtale mellom Kommunenes Sentralforbund og Den norske lægeforening § 6 Kommunalt organisert øyeblikkelig hjelp på dagtid, at "Kommunens befolkningsansvar innebærer at legetjenesten i kommunen må være tilstrekkelig til også å dekke tilreisende samt innbyggere utenfor fastlegeordningen". Videre at "Legen skal i sin åpningstid innrette sin praksis slik at øyeblikkelig hjelptrengende kan mottas og vurderes".

For personer som blir syke når de oppholder seg i en annen kommune enn der de har sin fastlege, kan det i noen tilfeller være tilstrekkelig å oppsøke fastlege når de returnerer til det stedet der deres fastlege holder til. Men også dette forutsetter tilgang til en lege der vedkommende midlertidig oppholder seg som kan vurdere situasjonen. Spesielt i kommuner med mange tilreisende og/eller mange som velger å stå utenfor fastlegeordningen, må kommunen ta dette med i planleggingen og dimensjoneringen av allmennlegetjenesten og i fastlegeavtalene med legene. Kommunene oppfordres her også til å bruke det lokale samarbeidsutvalg i planleggingen.

I fastlegeordningen har den enkelte fastlege plikt til å prioritere personene på sin liste foran andre, med unntak av blant annet øyeblikkelig hjelp (fastlegeforskriften § 7 med merknader). Uavhengig av fastlegeordningen plikter enhver lege, i samsvar med krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp, å vurdere pasientens tilstand og om nødvendig henvise videre til spesialisthelsetjenesten. Dette følger av helsepersonelloven § 4 om forsvarlighet. Uavhengig av om pasienten står på vedkommendes liste plikter også enhver lege "straks (å) gi den helsehjelp de evner når det må antas at hjelpen er påtrengende nødvendig", jf. helsepersonelloven § 7. I tilfeller der det kan stilles spørsmål ved riktigheten av den medisinsk faglige vurdering som er foretatt, kan det være aktuelt å be tilsynsmyndigheten om å følge opp.

Jeg vil også påpeke at alle autoriserte leger har rett til blant annet å sykmelde pasienter. Dersom fiskeren det er referert til er blitt opplyst om noe annet, medfører ikke dette riktighet. Det vil være opp til den legen fiskeren oppsøker å vurdere om sykmelding er nødvendig i den aktuelle situasjonen. Det kan eventuelt ut fra situasjonen tas en foreløpig beslutning om sykmeldingens lengde under forutsetning om videre oppfølging hos pasientens fastlege.