Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til justisministeren

Dokument nr. 15:299 (2003-2004)
Innlevert: 23.01.2004
Sendt: 26.01.2004
Besvart: 03.02.2004 av justisminister Odd Einar Dørum

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): Er det i tråd med Regjeringens og justisministerens politikk at statlige eiere av areal som er bortfestet til tomter, skal gå foran med et dårlig eksempel og kreve inn maksimalt av det tomtefesteloven tillater, uavhengig av hvor i landet man er bosatt?

Begrunnelse

Opplysningsvesenets fond (OVF) er en av de statlige aktørene som ser ut til å opptre lite hensynsfull. Dette synet baserer vi på klager vi har mottatt fra tomtefestere OVF skal f.eks. i Åmot i Hedmark ha lagt seg på den øvre grense loven setter for tomtefesteavgift, uavhengig av det faktum at Åmot er en utkantkommune med et vesentlig lavere prisnivå enn sentrale strøk. Dette er svært urimelig for den enkelte det gjelder, er med på å drive prisene opp i områder som trenger å beholde konkurransefortrinnet i lavere boligpriser. SV er klar over at tomtefesteloven er til vurdering i departementet, men mener det allikevel må være mulig å ta opp praksis med de enkelte aktørene som eies av staten.

Odd Einar Dørum (V)

Svar

Odd Einar Dørum: Som statsråd er den privatrettslige lovregulering av tomtefesteforhold mitt ansvar. Som kjent er tomtefestelovens regler til vurdering i departementet, og Regjeringen tar sikte på å legge frem lovforslag på dette området for Stortinget så snart som mulig. Jeg regner således med at spørsmålet fra stortingsrepresentant Andersen har berøringspunkter til en generell debatt som vil komme opp i Stortinget senere denne våren.
Tomtefestelovens regler om regulering av festeavgift slår likeartet ut for den som fester bolig- eller hyttetomt enten bortfesteren er en privatperson eller staten, en kommune, en offentlig virksomhet eller et fond. Festere på eiendommer som på en eller annen måte hører under det offentlige, er dermed ikke mindre fordelaktig eller mer uheldig stilt etter loven enn festere som forholder seg til private grunneiere.
Jeg forstår det slik at stortingsrepresentant Andersens spørsmål knytter seg til forvaltningen av Opplysningsvesenets fonds eiendommer i Hedmark. Opplysningsvesenets fond hører under kultur- og kirkeministerens område, og mer konkrete spørsmål som gjelder fondets forvaltning bør derfor rettes til henne. Generelt har jeg fått opplyst at der festeavgiftsregulering skal skje på grunnlag av en avtalt tomteverdiklausul, benytter Opplysningsvesenets fond lokale takstmenn for å finne den avgjørende tomteverdien. Opplysningsvesenets fond skal dessuten ikke være prisledende.
Generelt kan jeg tilføye at man ved kontrakter med tomteverdiklausuler gjerne vil komme opp til maksimumsgrensen i tomtefesteloven § 15 annet ledd dersom den relevante tomteverdien er i underkant av 200 000 kr pr. dekar eller høyere. Helt konkret avhenger dette også av hvordan den enkelte kontrakt spesifiserer reguleringsgrunnlaget.
Jeg kan ellers vise til at kultur- og kirkedepartementet i brev av 10. april 2002 til Opplysningsvesenets fond har bedt fondet om en fleksibel praksis overfor festere som nå etter oppregulering har fått en meget høy økning i festeavgiften.