Kjetil Bjørklund (SV): På oppdrag fra Sosialdepartementet og Helsedepartementet overleverte sykehuset i Arendal våren 2003 en rapport til Sosial- og helsedirektoratet om tinnitus. Rapporten gir klar anbefaling om oppfølging og behandling av tinnituspasienter. For å etablere et fullgodt behandlingstilbud i hver helseregion er det nødvendig med bedre refusjonsordninger, et nasjonalt kompetansesenter samt en veileder i tinnitusbehandling.
Hvilke konkrete tiltak vil helseministeren iverksette for å sikre et fullgodt og likeverdig behandlingstilbud til tinnitusrammede?
Begrunnelse
Tinnitus er en subjektiv opplevelse av lyd uten at den faktiske lydkilden kan påvises. Kronisk og invalidiserende tinnitus er en lidelse som plager stadig flere. I økende grad rammer den også unge mennesker. Epidemiologiske undersøkelser fra en rekke land viser at 10-15 pst. av den voksne befolkning har øresus. Om lag 20 000 nordmenn er så hardt rammet av tinnitus at det hemmer sosial og yrkesmessig utfoldelse i vesentlig grad.
En undersøkelse fra 2002 dokumenterer at dagens offentlige behandlingstilbud til tinnitusrammede er sterkt mangelfullt.
Forskning omkring tinnitus er viet stor interesse i utlandet, og en rekke behandlingsmåter er utprøvd, og forkastet. Den eneste metodikken som kan dokumentere gode resultater er TRT-baserte behandlingsopplegg.
I forbindelse med en tinnituskonferanse i Oslo i september 2002, uttalte Helsedepartementet at det i hver helseregion må finnes kompetanse for å ivareta tinnitusbehandling (Aftenposten 27. september 2002).
Grunnkompetansen for å kunne utøve slik behandling finnes i dag ved flere norske sykehus. For å kunne gi et enhetlig og likeverdig behandlingstilbud i alle helseregioner, mangler det imidlertid tilpassede refusjonsordninger, et nasjonalt kompetansesenter som kan oppdatere kunnskap og betjene helseregionene samt en veileder for tinnitusbehandling.