Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:92 (1997-98)
Innlevert: 23.02.1998
Sendt: 23.02.1998
Besvart: 27.02.1998 av kommunal- og regionalminister Ragnhild Queseth Haarstad

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): "Flere steder rundt om i landet blir det etablert nye,- midlertidige asylmottak. Privatpersoner med kommersielle interesser, stiller husvære til disposisjon og noen steder står de også for drifta. Uansett om asyl blir innvilget eller ikke, er det viktig for asylsøkerne og deres evne til å takle situasjonen at mottaket og oppfølgningen er god og basert på kunnskap og kompetanse. Hvem har ansvaret for kontroll og kvalitet på disse mottakene og hva slags samarbeid er det med kommunale flyktningkontorer?"

Begrunnelse

Ragnhild Queseth Haarstad (Sp)

Svar

Ragnhild Queseth Haarstad: I forbindelse med at det den siste tiden har kommet et økende antall asylsøkere til Norge, har det for første gang på flere år vært nødvendig å øke kapasiteten i det statlige mottaksapparatet for asylsøkere og flyktninger. Med et antall på 330 nye asylsøkere som i uke 7, innebærer det behov for å etablere tre mottak i uken. Det er Utlendingsdirektoratet som har ansvaret for mottaksapparatet, herunder opp- og nedjustering av kapasiteten (jf. omtalen av dette på s. 36 og s. 39 i St. prp. nr. 1 (1997-98) fra Kommunal- og arbeidsdepartementet).
Når det skal opprettes nye mottak, inngår Utlendingsdirektoratet avtale om etablering og drift av mottaket med aktuelle driftsoperatører. Mottakene drives enten av vertskommunen, frivillige organisasjoner som Norges Røde Kors, Norsk Folkehjelp og FORUT, eller private næringsdrivende. Per i dag er 10 av mottakene kommunale, 6 drives av frivillige organisasjoner, mens 24 drives av private næringsdrivende. Utlendingsdirektoratet har gode erfaringer med alle disse løsningene. I perioder som den vi nå er inne i, der det oppstår behov for umiddelbar økning av kapasiteten, har det vist seg at frivillige organisasjoner og private næringsdrivende ofte er raskere enn det offentlige med hensyn til å finne frem til egnede lokaliteter og å etablere nye driftsorganisasjoner. Utlendingsdirektoratet er derfor avhengig av et godt samspill og samarbeid med disse for å kunne håndtere situasjonen på en hensiktsmessig måte.
Når det gjelder spørsmål knyttet til oppfølging, kontroll og kvaliteten på mottaksdriften, reguleres dette i første rekke av driftsreglementet for de statlige mottakene (vedlegg 1) og pengereglementet (vedlegg 2). Driftsreglementet gir en samlet oversikt over alle krav som stilles til driftsoperatøren og til mottaksdriften. Hensikten med reglementet er å sikre at alle driftsoperatører gir et likeverdig tilbud til beboerne i mottak. Pengereglementet regulerer de økonomiske ytelsene til hver enkelt beboer.
Andre sentrale styringsverktøy for mottaksdriften fremgår av følgende liste:

Tilbudsbrevet (den første formelle kontakten mellom Utlendingsdirektoratet og driftsoperatøren)

Drifts- og leieavtalen (et juridisk dokument som forplikter både direktoratet og driftsoperatøren til å etterleve de dokumentene avtalen viser til)

Brev om vertskommunekompensasjon (brevet oversendes til de kommunene som ikke selv er driftsoperatør og klargjør kommunenes ansvar i forhold til beboerne i mottaket i henhold til gjeldende lovverk og regler)

Mottakenes årsplan og årsrapport (grunnlagsdokumenter for Utlendingsdirektoratets tilsynsbesøk ved mottakene)

Økonomiinstruksen (fastsetter regler for driftsoperatørens forvaltning av de midler som overføres til driften av mottaket, herunder krav om at det utarbeides driftsbudsjett og årsregnskap)

Melde- og ansvarsrutiner for barn i statlig mottak (rundskriv som gir en samlet oversikt over det ansvaret mottakene har for barn samt hvilke instanser mottakene skal samarbeide med når barna har behov for annen type oppfølging eller hjelp)

Programveiledere (en veileder om aktivitetstilbudet til beboerne, m.m.)
Som det fremgår av denne listen, stilles det forholdsvis omfattende krav til alle driftsoperatører og driftsorganisasjoner i forbindelse med mottaksdriften. Driftsreglementet stiller krav om at mottakene etablerer et godt og hensiktsmessig samarbeid med aktuelle etater og instanser i vertskommunen (skolen, helsetjenesten, barnevernet, etc.). I samarbeid med driftsoperatørene har Utlendingsdirektoratet ansvaret for at det gis et opplæringstilbud til de ansatte i mottakene. Det stilles også krav om at det skal være ansatt en person med barnefaglig kompetanse i alle mottak.
De siste årene har det pågått et utviklingsarbeid der formålet er å legge til rette for størst mulig grad av beboermedvirkning i mottakene. De nye mottakene må imidlertid gis noe tid til å finne gode løsninger på dette.
På det meste, i april 1994, bestod det statlige mottaksapparatet av til sammen 147 ulike mottak. Mange av de mottakene som nå etableres, var blant de beste mottakene forrige gang det var behov for en rask oppbygging av kapasiteten. Ettersom det er Utlendingsdirektoratet som inngår avtalene med driftsoperatørene, er det også direktoratet som har ansvaret for all oppfølging, kvalitetssikring og løpende kontroll av mottaksapparatet. Jeg har full tillit til at direktoratet ivaretar denne oppgaven på en god måte.