Skriftlig spørsmål fra Harald T. Nesvik (FrP) til helseministeren

Dokument nr. 15:334 (2003-2004)
Innlevert: 04.02.2004
Sendt: 04.02.2004
Besvart: 12.02.2004 av helseminister Dagfinn Høybråten

Harald T. Nesvik (FrP)

Spørsmål

Harald T. Nesvik (FrP): I forbindelse med behandlingen av Ot.prp. nr. 88 (2002-2003) fikk Regjeringen flertall for å innføre en ordning med bruk av refusjonskontrakter når det gjelder opptak av legemidler på refusjonsordningen. Bakgrunnen for dette var blant annet at legemidlene Actos og Avandia skulle bli en del av slik refusjonsordning. Ifølge leverandøren/produsenten av bl.a. Avandia har der ikke ennå blitt avholdt forhandlinger med tanke på refusjon.
Dersom dette medfører riktighet, vil statsråden da sørge for at dette skjer raskt?

Begrunnelse

En av hovedbegrunnelsene fra stortingsflertallets side i forbindelse med at det ble vedtatt en ordning med mulighet for å inngå refusjonskontrakter var at dette skulle være en mulighet for raskere å kunne oppta legemidler i refusjonsordningen, samtidig med at en skulle kunne ha kontroll med statens utgifter. Det ble også spesielt nevnt i proposisjonen at legemidlene Actos og Avandia som brukes i behandlingen av diabetes pasienter var ment å bli refundert etter denne ordningen. Det er på denne bakgrunn meget underlig at det fortsatt ikke er iverksatt forhandlinger med leverandøren/produsenten.

Dagfinn Høybråten (KrF)

Svar

Dagfinn Høybråten: Forhandlinger med legemiddelfirmaene om refusjonskontrakter for disse to legemidlene (Actos og Avandia) ble første gang igangsatt parallelt med behandlingen av Ot.prp. nr. 88 (2002-2003) i Stortinget. Dette ble gjort for å spare tid, slik at et eventuelt forhandlingsresultat kunne implementeres straks Stortinget eventuelt ga sin tilslutning til forslagene i odelstingsproposisjonen. Før saken var ferdigbehandlet i Stortinget, brøt imidlertid firmaene disse forhandlingene, idet de ikke kunne akseptere myndighetenes krav om at firmaene skulle holdes økonomisk ansvarlig for enhver forskrivning ut over refusjonsvilkårene for legemidlene. Det var den gangen et krav fra myndighetenes side at refusjon av Actos og Avandia etter paragraf 9 i folketrygden ikke skulle medføre merutgifter for folketrygden. Bakgrunnen for myndighetenes krav var at firmaene selv hevdet at refusjon etter paragraf 9 ikke ville medføre merutgifter. Det var på det tidspunktet heller ikke budsjettmessig dekning for eventuelle merutgifter til disse legemidlene.
Erfaringene fra forrige forhandlingsrunde og Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 88 (2002-2003) i desember 2003 har bidratt til at departementet har foretatt en grundig vurdering av hvilke frihetsgrader som nå foreligger, før det etableres ny kontakt med firmaene. Blant disse spørsmål inngår hvordan man på best mulig måte kan ivareta de føringene som ligger i Stortingets vedtak knyttet til behandlingen av lovproposisjonen. Videre har departementet sett på mulige budsjettvirkninger ved valg av ulike alternativer innenfor aktuelle løsninger, som på en best mulig måte følger opp Stortingets forutsetninger. Legemiddelverket har nå tatt kontakt med de relevante legemiddelfirmaene for å starte en dialog om saken.