Skriftlig spørsmål fra Heikki Eidsvoll Holmås (SV) til statsministeren

Dokument nr. 15:342 (2003-2004)
Innlevert: 05.02.2004
Sendt: 05.02.2004
Rette vedkommende: Kommunal- og regionalministeren
Besvart: 11.02.2004 av kommunal- og regionalminister Erna Solberg

Heikki Eidsvoll Holmås (SV)

Spørsmål

Heikki Eidsvoll Holmås (SV): I Kveldsnytt 3. februar omtales en enslig asylsøker fra Kosovo som har fått berammet operasjon for ryggmargsbrokk, men som skal utvises før operasjonen blir gjennomført.
Hva vil Regjeringen gjøre for at sterke menneskelige hensyn blir ivaretatt og at berammede operasjon gjennomføres før NN blir sendt ut av landet?

Begrunnelse

Norge bidrar aktivt for å bygge opp Kosovo etter krigen, med både penger og personell. Direktør for Utlendingsnemnda, Terje Sjeggestad, uttaler i Kveldsnytt 3. februar at NN må reise tilbake til Kosovo for derfra søke om å få gjennomført operasjonen. For meg virker det helt urimelig å ikke ta menneskelige hensyn ved å gi hjelp til NN ved å gi ham operasjon for ryggmargsbrokken sin før han blir sendt ut av landet slik han også kan bli i stand til å forsørge seg selv og bidra til oppbyggingen av Kosovo.

Erna Solberg (H)

Svar

Erna Solberg: Spørsmålet ble overført fra statsministeren.

Som representanten sikkert er kjent med, kan verken jeg eller andre i Regjeringen instruere Utlendingsdirektoratet eller Utlendingsnemnda om lovtolking, skjønnsutøvelsen eller avgjørelsen av enkeltsaker, med mindre saken berører rikets sikkerhet eller har utenrikspolitiske konsekvenser.

Når det gjelder den konkrete saken, viser jeg til en kronikk i VG lørdag 7. februar 2004 av Utlendingsnemndas direktør, Terje Sjeggestad. Sjeggestad opplyser at den aktuelle asylsøkeren selv ikke har påberopt seg noe beskyttelsesbehov, men derimot sagt at han kom til Norge fordi han ønsket medisinsk behandling. Han har derfor fått avslag på sin klage i asylsaken, og blitt henvist til å søke oppholdstillatelse etter bestemmelsen som gjelder utlendinger som ønsker medisinsk behandling i Norge, dvs. utlendingsforskriften § 5.

Gjennom Halden Arbeiderblads artikkel om den aktuelle personen 10. februar 2004, er jeg gjort kjent med at han nå er innlagt på Ullevål universitetssykehus, og at det vil bli foretatt en operasjon 11. februar 2004. Avisen opplyser videre at det er fremmet ny søknad om opphold for medisinsk behandling, og at det er iverksatt en innsamlingsaksjon for å dekke utgiftene til behandlingen. Hva utfallet på den nye søknaden blir, gjenstår selvfølgelig å se.

Saken, slik den ble fremstilt i NRKs nyhetssendinger 3. februar 2004, skaper engasjement. Det finnes imidlertid mange asylsøkere med somatiske eller psykiske lidelser, som likevel ikke fyller vilkårene for å få asyl eller oppholdstillatelse i Norge. Utlendingsmyndighetene erfarer at helsemessige forhold blir anført som grunnlag for opphold i et meget stort antall asylsaker, både i forbindelse med behandling i første instans, under klagebehandlingen og ikke minst i tilknytning til omgjøringsanmodninger. Utgangspunktet ved behandling av en søknad om asyl er vurderingen av om en person har behov for internasjonal beskyttelse. I saker der det ikke er et asylgrunnlag vurderer utlendingsmyndighetene dernest alltid om det er grunn for å innvilge oppholdstillatelse på humanitært grunnlag ut i fra sterke menneskelige hensyn eller på grunn av særlig tilknytning til riket. At vedkommende vil få en bedre helsesituasjon i Norge enn i hjemlandet, er imidlertid ikke i seg selv et grunnlag for å gi opphold her.

Det er naturlig at enkeltpersoner gjør hva de kan for å bedre sin helse- og livssituasjon. Asylinstituttet er imidlertid ikke utformet med dette som formål. Som tidligere nevnt, fremkommer medisinske anførsler i svært mange asylsøknader, og selvsagt skal også disse anførslene vurderes av utlendingsmyndighetene. Det er derfor viktig at det er etablert et samarbeid mellom utlendings- og helsemyndighetene. Blant annet har Sosial- og helsedirektoratet utgitt retningslinjer for attester, helseerklæringer og lignende til bruk i utlendingssaker (Rundskriv IS-3/2003), som er tilgjengelig på Utlendingsnemndas hjemmesider. Videre har jeg merket meg at Utlendingsnemnda har utarbeidet omfattende interne retningslinjer om behandling av asylsaker med anførsler om helsemessige forhold. Jeg legger stor vekt på at det er ryddighet omkring slike forhold.

Jeg anser imidlertid at i de tilfeller det ikke er funnet å foreligge hensyn som tilsier at oppholdstillatelse skal gis, så er det riktig at asylsøkeren forlater landet innen fastsatt frist. Å igangsette omfattende medisinsk behandling av en ikke akutt sykdom i denne fasen vil lett kunne etablere en ordning der personer søker asyl i Norge for å få behandling for sykdom. Dette vil innebære en uthuling av asylinstituttet, og være i strid med de hovedprinsippene som gjelder for regulert innvandring til Norge.