Skriftlig spørsmål fra Olav Gunnar Ballo (SV) til helseministeren

Dokument nr. 15:355 (2003-2004)
Innlevert: 06.02.2004
Sendt: 09.02.2004
Besvart: 13.02.2004 av helseminister Dagfinn Høybråten

Olav Gunnar Ballo (SV)

Spørsmål

Olav Gunnar Ballo (SV): NRK Dagsrevyen hadde den 3. februar 2004 en reportasje om et barn fra Trøndelag som måtte vente i minst fire måneder på utredning og behandling for epilepsi, på tross av at barnet hadde massive daglige epileptiske anfall. Ventetiden skyldtes sterkt innskrenket kapasitet ved det tidligere Statens senter for epilepsi. Det har i lang tid foreligget planer for utbygging av senteret, og Stortinget har purret på for en utbygging, men uten at denne har kommet i gang.
Hva vil statsråden gjøre for å bedre behandlingskapasiteten?

Begrunnelse

Epilepsiutredning og behandling skjer så langt undertegnede kjenner til i utgangspunktet ved landets ulike nevrologiske avdelinger, i tillegg til at barneavdelinger tar hånd om barn med epilepsi. En del epileptikere har imidlertid så kompliserte tilstander at det er nødvendig med viderehenvisning til sentra med spesialkompetanse på området. Siden det vil være de personene som er hardest rammet som viderehenvises, framstår det etter undertegnedes syn som betenkelig at nettopp disse skal måtte vente i mange måneder på en videre utredning og behandling av den tilstanden de har. Epileptiske anfall vil som kjent kunne gi varige mén dersom optimal behandling ikke oppnås, i tillegg til at stadige anfall medfører at personen utsettes for stor fare dersom man ikke er under observasjon av andre, og behandling ikke igangsettes for å få stanses anfallet.

Dagfinn Høybråten (KrF)

Svar

Dagfinn Høybråten: Jeg er, som representanten Ballo, bekymret over at utredningskapasiteten for barn med særlig vanskelig håndterbar epilepsi er så vidt lang som den er. Derfor er det nødvendig å gjennomføre en rekke strakstiltak. Dette innebærer at Helse Sør, som er eier av Spesialsykehuset for epilepsi (SSE, som nå er en del av Rikshospitalet HF), starter en gjennomgang av den samlede oppgaveporteføljen som SSE har. Dette gjøres med sikte på å vurdere om det er deler av utredningsoppgavene eller andre oppgaver som i dag gjennomføres i SSE, som kan utføres ved andre sykehus. Dette vil både kunne være andre steder nær SSE, eller steder i universitetssykehusmiljøet for øvrig. En slik ev. rokering av de samlede oppgavene vil kunne frigjøre kapasitet for umiddelbart økt utredningskapasitet for den aktuelle pasientgruppen.

Jeg er ikke kjent med at kapasiteten for utredning av de aktuelle pasientene er blitt innskrenket; tvert imot er antall utredningsplasser i SSE økt. Dette innebærer at 50 pst. flere barn kan få tilbud i år, sammenlignet med i fjor.

På lengre sikt er det nødvendig at det også skjer bygningsmessige tilpasninger. Jeg har her fulgt opp føringer som Stortinget tidligere har gitt. Dette har blant annet skjedd i styringsdialogen med Helse Sør.

Styret for Helse Sør har lagt til grunn at byggeprosjektet ved SSE vil starte opp i løpet av første kvartal 2005. Dette betyr at forberedende aktiviteter vil finne sted i 2004. I den gjennomgangen som nå skjer i Helse Sør, vil det også bli vurdert hvorvidt en tidligere byggestart er praktisk gjennomførbar. Dersom dette eventuelt vil få konsekvenser for Helse Sørs lånebehov for inneværende år, vil jeg som tidligere varslet komme tilbake til Stortinget med dette, i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2004.