Skriftlig spørsmål fra Hallgeir H. Langeland (SV) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:407 (2003-2004)
Innlevert: 19.02.2004
Sendt: 20.02.2004
Rette vedkommende: Kommunal- og regionalministeren
Besvart: 02.03.2004 av kommunal- og regionalminister Erna Solberg

Hallgeir H. Langeland (SV)

Spørsmål

Hallgeir H. Langeland (SV): En indisk mormor som er invitert til Vestlandet for å besøke sitt nyfødte norskindiske barnebarn, må forsere en veritabel hinderløype for å få visum. Likeså opplever en indisk kvinne som er kjæreste med en norsk mann store problemer i sin visumprosess. Inntrykket er at indere med familiære kontakter i Norge, er uønsket.
Hva vil utenriksministeren gjøre for å motvirke en praksis som innebærer en mistenkeliggjøring av slekt og venner fra hjemlandet?

Begrunnelse

Norske utlendingsmyndigheter gjør det ikke enkelt for søkere av visum.
Skjema for opphold i 3 måneder må ikke nyttes for søknad om 6 måneders opphold, og ved feil må en vende tilbake til start og ny ventetid. Søker skal selv møte personlig i ambassaden i Dehli, en reisevei som for noen kan være lengre enn fra Kristiansand til Kirkenes.
Helseforsikring og flybilletter må betales før søknad kan behandles. Verken reiserute eller avgangstider kan endres etter at søknaden er innlevert. Dette vil for mange gjøre hele prosessen utålelig kostbar i det en ikke kan være garantert å få visum i tide.
Denne praksis synes helt unødvendig, og dessuten oppleves den som diskriminerende.

Erna Solberg (H)

Svar

Erna Solberg: Spørsmålet er overført fra utenriksministeren.
Jeg beklager at noen, i møte mellom mennesker, har fått inntrykk av at det skulle være noen avvikende behandling av visumsøkere fra en enkelt nasjonalitet. Den praktiske framgangsmåten er den samme for alle nasjonaliteter som ønsker å søke visum til Norge og de øvrige Schengen-landene, og reglene om prosedyre for å søke visum følger av utlendingsforskriften. Våre regler er i samsvar med de felles regler som gjelder for alle land i Schengen-samarbeidet.
Søknaden skal som hovedregel fremmes personlig på utenriksstasjonen. Unntak kan gjøres for bona fide søkere som er kjente for ambassaden og har lang reisevei. Hensynene bak denne regelen er behovet for å kunne identifisere den som søker visum og å forhindre at det oppstår et marked for agenter som opptrer som formidlere i søknadsprosessen. Vi kjenner eksempler fra flere steder i verden på at for eksempel kriminelle nettverk utnytter mennesker ved å tilby bistand i en søknadsprosess, og på den måten skaffer seg store inntekter ved å gjøre forretning på å fremme søknader på vegne av andre. Det finnes også eksempler på at menneskene som utnyttes, også utsettes for voldelige metoder i forbindelse med inndrivelse av den gjelden de har pådratt seg.
Som vedlegg til en søknad om visum, må man som hovedregel legge fram en reservasjon for flybillett tur/retur, som dokumentasjon på at man har til hensikt å reise hjem ved visumtidens utløp. Det er ikke et krav at billetten skal være betalt.
Utlendingsforskriften § 106 sier at det ikke skal gis visum til Norge dersom innvandringspolitiske hensyn taler imot det. Dette vilkåret krever, at det i visumsaker foretas en skjønnsmessig avveining der behovet for å besøke Norge veies opp mot muligheten for at søkeren ikke vil returnere til hjemlandet som forutsatt. Dersom søkeren skal besøke nære slektninger i Norge vil dette være et velferdshensyn i saken som veier tungt. Behovet for besøk i Norge anses større, jo nærere familiebåndene er mellom søkeren og slektningene i Norge. For å foreta en riktig vurdering av om visum skal gis eller ikke, vil det være nødvendig å be om dokumentasjon som vedlegg til søknaden, f.eks. dokumentasjon på slektskapsforhold.
Dersom man ikke har til hensikt å returnere innen 3 måneder, kan man søke en tillatelse til lengre opphold i Norge, slik f.eks. foreldre kan, eller de som ønsker å inngå ekteskap i Norge. En slik søknad følger en litt annen søknadsprosedyre fordi det søkes om lengre opphold, noe som krever en annen dokumentasjon. Ved å oppgi hvilket formål man har for reisen, vil man på utenriksstasjonen få opplysninger om hvilken type søknad man skal fremme.
Til sist vil jeg nevne at Norges deltakelse i Schengen-samarbeidet har medført at de som får et visum eller en tillatelse til opphold av norske myndigheter også kan reise fritt til andre land som deltar i Schengen-samarbeidet. Dette har hatt stor betydning for mange mennesker som har familiemedlemmer i flere europeiske land, og som ønsker å besøke flere slektninger når de først er reist til Europa.