Skriftlig spørsmål fra Harald T. Nesvik (FrP) til utdannings- og forskningsministeren

Dokument nr. 15:442 (2003-2004)
Innlevert: 26.02.2004
Sendt: 27.02.2004
Besvart: 05.03.2004 av utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet

Harald T. Nesvik (FrP)

Spørsmål

Harald T. Nesvik (FrP): Det norske folk har gjennom mediene blitt forelagt en kvalitetsvurdering av norske høyskoler. I den forbindelse fremkommer det lite informasjon om hvem som står bak undersøkelsen, samt at det heller ikke er gjort kjent hva som er selve kvalitetsindikatorene. Når en ser på hva som er lagt til grunn for undersøkelsen, er det tydelig at det er selve undersøkelsen som mangler kvalitet.
Mener statsråden at innholdet i denne undersøkelsen kan stå uimotsagt, eller vil statsråden ta et initiativ for å rydde opp?

Begrunnelse

Bladet Mandag Morgen nr. 6/2004 presenterer en kvalitetsmåling og dermed også en rangering over norske høyskoler ut fra et gitt antall forskjellige kriterier. Som eksempel på slike kriterier kan nevnes: Andel kvinnelige ansatte (jo flere kvinner, jo høyere kvalitet), studenter pr. ansatt (jo flere studenter pr. ansatt gir høy rangering grunnet effektivitet, og jo høyere andel utenlandske studenter, dess bedre kvalitet). Flere høyskoler frykter at denne lite seriøse undersøkelsen kan bli skadelig for søkning til de skoler som kom dårlig ut.

Kristin Clemet (H)

Svar

Kristin Clemet: Representanten Nesvik viser til mangler ved kvaliteten på undersøkelsen, og spør om jeg mener at innholdet i denne undersøkelsen kan stå uimotsagt eller om jeg vil ta et initiativ for å rydde opp.
I Mandag Morgen nr. 7/2004 har jeg i egen replikk kommet med kommentarer til undersøkelsen. I min replikk påpeker jeg særlige forhold ved undersøkelsen som gir grunn til å lese den med visse forbehold. Jeg understreker blant annet at kvinneandel, strykprosent og antallet studenter pr. ansatt ikke nødvendigvis gir noen ensidige signaler om at det foreligger høy eller lav kvalitet ved en høyskole. Bladet legger ikke skjul på hvilke kriterier som legges til grunn. De viser også til at bruk av slike undersøkelser er kontroversielle, og at verktøy for kvalitetsvurdering er under utarbeidelse. Således inviteres leseren til å gå inn i undersøkelsen med visse vitenskapelige forbehold.
Som jeg sier i min replikk, vil det bli mer vanlig at fokuset nå rettes mot resultater i forhold til samfunnets investeringer i høyere utdanning. Kvalitet vil bli sterkt fokusert fremover, og en bør forvente at det vil komme flere slike undersøkelser. Dette mener jeg er positivt, og det vil kunne bli et bidrag til et kvalitetsbevisst universitets- og høyskolesamfunn. Det er imidlertid vanskelig for den politiske ledelsen i departementet å stille seg i en posisjon som overdommer i forbindelse med det faglige innholdet i enhver undersøkelse foretatt av uavhengige medier.