Skriftlig spørsmål fra Berit Brørby (A) til landbruksministeren

Dokument nr. 15:460 (2003-2004)
Innlevert: 03.03.2004
Sendt: 03.03.2004
Besvart: 10.03.2004 av landbruksminister Lars Sponheim

Berit Brørby (A)

Spørsmål

Berit Brørby (A): Har statsråden vurdert en harmonisering av disse lovene for å få til en likere behandling?

Begrunnelse

Konsesjonsloven og jordloven er viktige virkemidler kommunepolitikerne har bl.a. for å sikre bosetting i distriktene. Praktiseringen av begge disse lovene gir veldig forskjellige utslag fra kommune til kommune f.eks. når det gjelder fradeling av eiendom.

Lars Sponheim (V)

Svar

Lars Sponheim: Landbruksdepartementet har i forbindelse med overføringen av myndighet etter konsesjonsloven og jordloven til kommunene 8. desember 2003 gitt ut et rundskriv om forståelsen av konsesjonsloven og et om jordlovens omdisponeringsbestemmelse og delingsbestemmelse.

Rundskrivene gir informasjon om hvordan reglene skal forstås og hvordan sakene skal behandles. Retningslinjene er ment å bidra til riktig og ensartet rettsforståelse og saksbehandling.

For at en skal kunne dele en landbrukseiendom må ett av lovens to vilkår være oppfylt. Det må enten være slik at samfunnsinteresser av stor vekt taler for deling eller deling er forenlig med hensynet til den avkastning eiendommen kan gi (jordloven § 12). Disse lovbestemte vilkårene innebærer at ikke alle momenter er relevante i vurderingen av om tillatelse til deling skal gis. Vilkårene er imidlertid av en slik karakter at det er rom for skjønn.

Det er ikke slik at eieren av landbrukseiendommen har krav på å få delingstillatelse selv om ett av de lovbestemte vilkårene er oppfylt. Ved avgjørelsen kan kommunen trekke inn skjønnspregede momenter som f.eks. hvorvidt fradeling vil kunne føre til drifts- og miljømessige ulemper for eiendommen som deles eller landbruket i området ellers.

På tilsvarende måte vil avgjørelsen av saker etter konsesjonsloven i stor utstrekning måtte baseres på skjønnsmessige avveininger.

I tråd med forutsetningene for overføring av myndighet til kommunene, har Landbruksdepartementet imidlertid ikke gitt bindende retningslinjer for avveiningen av de ulike hensyn som gjør seg gjeldende. Departementet har tvert imot i rundskrivene pekt på at kommunens rolle er å utøve et lokalt skjønn og forvalte de landbrukspolitiske virkemidlene innen rammene av nasjonal politikk. Behovet for lokal skjønnsutøvelse vil variere fra sakstype til sakstype. Lokal skjønnsutøvelse er svært viktig f.eks. i saker om fradeling. Rasjonell utforming av landbrukseiendommer, plassering og utforming av bolig- eller fritidstomter og forhold knyttet til kulturlandskapet er eksempler hvor kommunen skal ha et vidt handlingsrom og hvor lokal forankring er viktig. Det samme gjelder ikke minst praktiseringen av bosettingshensynet. Dette innebærer at en må akseptere en noe forskjellig praksis fra kommune til kommune så lenge avgjørelsene er truffet innenfor lovens rammer og ikke er i strid med viktige nasjonale hensyn.