Skriftlig spørsmål fra Øyvind Vaksdal (FrP) til utviklingsministeren

Dokument nr. 15:477 (2003-2004)
Innlevert: 05.03.2004
Sendt: 08.03.2004
Rette vedkommende: Utenriksministeren
Besvart: 15.03.2004 av utenriksminister Jan Petersen

Øyvind Vaksdal (FrP)

Spørsmål

Øyvind Vaksdal (FrP): Vil statsråden gjennomgå kriteriene for tildeling av midler slik at organisasjoner som eksempelvis THK Stiftelsen på Karmøy i større grad blir tildelt midler til det viktige humanitære hjelpearbeidet de utfører i Ukraina og Hviterussland?

Begrunnelse

Fra tid til annen dukker det opp påstander, bl.a. i mediene, om penger som er beregnet til utviklingshjelp ikke alltid blir brukt like målrettet, og det blir av mange også hevdet at mye av dette er direkte feilslått. Det ser også ut til at det ofte er de områder og de konflikter som har den beste mediedekningen, som er de som blir tildelt mest penger.
Et eksempel på det motsatte er den humanitære situasjonen for mange i Ukraina og Hviterussland. Katastrofen i Tsjernobyl ser dessverre ut til å være glemt for de fleste.
THK Stiftelsen på Karmøy har imidlertid ikke glemt disse, og har siden 1996 drevet med humanitær hjelp i dette område. Stiftelsen disponerer egen semitrailer som blir brukt til å få frem hjelpen. I inneværende år antar de at de klarer 20 laster med hjelp og utstyr, en fordobling i forhold til 2001. Lastene består av både klær og andre nødvendige ting, i tillegg til utrangert, men likevel fullt ut brukbart sykehusutstyr. En forsendelse koster om lag 35 000 kr, og blir finansiert av at de som gir eksempelvis klær må betale et beløp. I tillegg må penger samles inn og sjåfører og andre stiller opp gratis med sin innsats. Man har også mottatt litt støtte fra UD, de siste 3 år i alt 52 000 kr, noe som tilsvarer kostnadene ved ca. 1,5 forsendelse.
Stiftelsen har gjennom disse årene mottatt store mengder utstyr fra det offentlige, noe som de er svært takknemlige for, og som det er et skrikende behov for i de områder de opererer i. Et eksempel på dette er to trailerlaster med utstyr fra Radiumhospitalet som nå er i bruk i helsevesenet i Ukraina.
I tillegg til å være til stor hjelp i mottakerlandene, så er dette også med på å løse noen miljøutfordringer. Sykehussenger har eksempelvis hydrauliske sylindere med olje, elektromotorer og annet som blir å betrakte som spesialavfall dersom det skal destrueres.
I tillegg til laster med hjelp har stiftelsen bygget opp senter for gatebarn/kloakkbarn, rehabiliteringssenter for narkomane, akuttmedisin/ambulansetjeneste og rehabilitering av barnehjem. De har i tillegg bidratt til utveksling av lærere i videregående skole, studieturer for studenter samt kulturutveksling mellom norske og ukrainske kunstnere.
Alt dette arbeidet er basert på frivillig innsats fra ildsjeler som står på for å hjelpe og som følger hjelpen helt frem og ser at det kommer til nytte.
Det er imidlertid en økende utfordring for stiftelsen å klare finansieringen av dette viktige arbeidet i og med at antall laster er øket og behovet er skrikende. Man håper derfor på et noe større bidrag fra det offentlige for å sikre fortsatt hjelp.

Jan Petersen (H)

Svar

Jan Petersen: Spørsmålet er overført fra utviklingsministeren.
Utenriksdepartementet yter fra bevilgningen til prosjektsamarbeid med Russland, Ukraina og Hviterussland støtte til tiltak som bidrar til å fremme omstilling til demokratisk styre og en bærekraftig utvikling. Viktige innsatsområder er arbeidet for å fremme en bedre helsesituasjon, løse miljøproblemer samt styrke utdanning og forskning. I tillegg gir vi stønad til frivillige organisasjoner og andre som arbeider for å fremme respekt demokrati og menneskerettigheter.
De største beløpene fra denne bevilgningen går Nordvest-Russland, med særlig vekt på russisk del av Barentsregionen.
Når det gjelder Ukraina og Hviterussland har vi først og fremst støttet prosjekter innenfor områdene demokratiutvikling og humanitær bistand som har mottatt støtte fra. Jeg ser den frivillige humanitære bistanden fra norske organisasjoner og enkeltpersoner til vanskeligstilte deler av befolkningen i Ukraina og Hviterussland som viktig og fortjenestefull.
Gjennom en rekke år har Utenriksdepartementet gitt tilskudd til transport av frivillige hjelpesendinger til de to land. Rammen for denne ordningen er på 1 mill. kr pr. år, og støtten gis som tilskudd til 50 pst. av transportutgiftene, begrenset oppad til 20 000 kr for hver transport. De tilgjengelige midler fordeles mellom de mange norske organisasjoner som er aktive på dette området.
Den nevnte transportstøtteordning fungerer på en enkel og oversiktlig måte. Jeg ser derfor ikke behov for å endre kriteriene for tildeling av midler.