Skriftlig spørsmål fra Lena Jensen (SV) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:480 (2003-2004)
Innlevert: 08.03.2004
Sendt: 09.03.2004
Besvart: 17.03.2004 av forsvarsminister Kristin Krohn Devold

Lena Jensen (SV)

Spørsmål

Lena Jensen (SV): Forsvaret har varslet en mulig ekspropriasjon av bruksrettighetene overfor reindriftsområder i Indre Troms. Dette kan bryte med urfolks rettigheter i ILO-konvensjonen, og få store konsekvenser for reindriftsnæringen.
Vil statsråden sørge for at den varslede ekspropriasjonen av områder stilles i bero, og foreta en helhetlig vurdering som legger Samerettsutvalgets utredning om samiske rettigheter til grunn, om hvilke konsekvenser utvidelsen av Forsvarets øvingsfelt vil ha for reindriftsnæringen?

Begrunnelse

Stortinget vedtok i 1997 at Forsvaret skulle gis tillatelse til å utvide øvelsesområdet i Indre Troms ved en sammenbinding av Mauken og Blåtind skytefelt. Mange instanser, som naturvern- og bondeorganisasjoner, og spesielt reindriftsnæringen, gikk imot dette forslaget. Stortinget understrekte i behandlingen av denne saken at en av de viktigste forutsetningene for en utvidelse av Forsvarets øvingsområde, var at reindriften skulle videreføres. Forsvaret har nylig varslet at det kan bli aktuelt med ekspropriasjon av bruksrettigheter overfor Mauken/Blåtind reindriftsområde i Indre Troms. Utbyggingsplanene vil da bli iverksatt mot at reindriftsnæringen tilbys en kompensasjon. Reindriftsnæringen og Forsvaret har i forhandlinger ikke lykkes i å komme frem til en løsning som begge parter kan være tilfreds med i denne saken. En ekspropriasjon er i strid med Stortingets vedtak i 1997, og en slik ekspropriasjon av bruksrettighetene overfor reindriftsnæringen kan være i uoverensstemmelse med Norges forpliktelser overfor ILO-konvensjonen om urfolks rettigheter. Regjeringen har lagt frem en stortingsproposisjon som omhandler de samiske rettigheter i Finnmark, saken er til behandling i Stortinget nå. En venter på en på en utredning om samiske rettigheter i resten av landet.
SV stiller seg kritiske både til de investeringene som en opptrapping av de militære aktivitetene vil medføre, og til konsekvensene dette vil ha for reindriftsnæringen. Jeg stiller meg også svært kritisk til at det ikke er gjennomført en utredning på hva en utvidelse av feltet vil ha av miljømessige konsekvenser for området. På bakgrunn av dette bes departementet om å vektlegge Samerettsutvalgets utredning om samers rettigheter som snart foreligger, og ber samtidig om at det foretas en utredning av de miljømessige konsekvensene den utvidede militære aktiviteten vil medføre før en eventuell ekspropriasjon gjennomføres.

Kristin Krohn Devold (H)

Svar

Kristin Krohn Devold: Ved behandlingen av Innst. S. nr. 145 (1996-97), jf. St.prp. nr. 85 (1995-96), fattet Stortinget følgende vedtak:

I.

Forsvarsdepartementet gis fullmakt til å etablere et sammenbindingsbelte mellom skytefeltene Mauken og Blåtind og visse utvidelser av Blåtindfeltet, sammen med anlegg av en manøverakse og enkelte tilknytninger til det offentlige vegnett i samsvar med spesifisert forslag i St.prp. nr. 85 (1995-96) og slik at årstidsflytninger for reinen sikres.

II.

Utbygger dekker de utgifter som rettighetshaverne innen reindriften og grunneierne er påført i planprosessen i denne spesielle saken.

Forslaget om sammenbinding og utvidelse av skyte- og øvingsfeltene Mauken og Blåtind i Midt-Troms var fremmet for å gi Forsvaret et mer realistisk og effektivt øvingsområde i Nord-Norge. I den nye forsvarsstrukturen utgjør Midt-Troms sammen med Østerdalen tyngdepunktene for utdanning av Hærens styrker. En viktig forutsetning for dette er tilgjengelige skyte- og øvingsfelt med tilstrekkelig infrastruktur og kapasitet for trening av militære enheter i fremtiden. Det sammenbundne Mauken/Blåtindfeltet vil oppfylle viktige krav til effektiv og fremtidsrettet soldatutdanning.

Skyte- og øvingsfeltene Mauken og Blåtind ble etablert på midten av 50-tallet. Feltene dekker arealer i Målselv og Balsfjord kommuner på til sammen ca. 181 km2. Mauken-Blåtind-prosjektet innebærer etablering av en sammenbindingskorridor mellom de eksisterende feltene, samt mindre utvidelser av Blåtindfeltet med til sammen ca. 34 km2. I prosjektet inngår bygging av en manøverakse gjennom feltene. Denne sammenbindingskorridoren består av en forsterket skogsbilvei klasse II, til sammen ca. 75 km vei, og adgang for avdelingene til å drive øvelse i en sone på ca. 1 000 meter ut på hver side. Innenfor sammenbindingskorridoren skal det ikke drives skarpskyting.

Saksgangen frem til Stortingets vedtak ble gjennomført i henhold til retningslinjer gitt i Forsvarsdepartementets og Miljøverndepartementets fellesrundskriv FD/MD 1/84, og omfattet blant annet gjennomføring av konsekvensutredning for sivile interesser innenfor saksområdene naturforvaltning, friluftsliv, landbruk, reindrift, kulturminner og vannforsyning.

Etter Stortingets vedtak ved behandlingen av Innst. S. nr. 145 (1996-97), jf. St.prp. nr. 85 (1995-96) i 1997 har Forsvarsbygg som tiltakshaver forestått erverv av bruksrettigheter hos private grunneiere, Statskog og andre rettighetshavere. Det er inngått avtale med Statskog, og man er i ferd med å inngå avtaler med private grunneiere i Målselv kommune. Samtidig er det utarbeidet forslag til reguleringsplaner og flerbruksplan for virksomheten i feltet. I den forbindelse er det blant annet gjennomført omfattende tilleggsutredninger av samiske kulturminner i området. Reguleringsplanen for sammenbindingskorridoren er godkjent av Målselv kommune.

Sammenbindingen av Mauken og Blåtind skyte- og øvingsfelter berører Mauken/Tromsdalen reinbeitedistrikt som bruker de berørte områdene til vinterbeiter. Konsekvensene av tiltaket overfor reindriften er utredet i en rekke rapporter. Det er påvist at sammenbindingen vil påføre reindriftsnæringen i området ulemper som en følge av økt militær aktivitet i vinterbeiteområdene. Forsøk på å finne supplerende vinterbeiter har vært grundig vurdert, blant annet muligheten for å ta i bruk Andøya, uten at dette har vist seg praktisk hensiktsmessig. Konklusjonen er derfor at en løsning med reindriften må søkes innenfor dagens reinbeitedistrikt basert på flerbruksløsninger med Forsvaret, en viss reduksjon av reintallet og andre kompenserende tiltak.

Uenigheten mellom Forsvarsbygg og reinbeitedistriktet gjelder i hovedsak spørsmålet om hva som i dagens situasjon er realistiske utviklingsmuligheter for reindriftsnæringen og hvilket nivå en løsning skal sikte mot innenfor målet om en økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig reindrift, jf. Innst. S. nr. 167 (1991-92), og St.meld. nr. 28 (1991-92) En bærekraftig reindrift. Videre hevder reindriften at Stortingets vedtak om sammenbinding og utvidelse av skytefeltene er folkerettsstridig, under henvisning til FNs konvensjon art. 27 om sivile og politiske rettigheter og ILO-konvensjonen 169. De folkerettslige spørsmål ble imidlertid nøye vurdert av Stortinget ved behandlingen av Innst. S. nr. 145 (1996-97), jf. St.prp. nr. 85 (1995-96), og det ble da konkludert med at inngrepet ikke ville være av en slik art og et slikt omfang at det strider mot disse bestemmelsene. Forsvarets utbyggingsplaner har hele tiden basert seg på at gjennomføring av tiltaket må skje innenfor rammen av de begrensinger som konvensjonsforpliktelsene fastsetter.

Til tross for en god og konstruktiv dialog har partene ikke lykkes i å komme til enighet på de avgjørende punkter, etter flere år med samtaler og forhandlinger. Mulighetene for å komme frem til en avtale basert på frivillighet er av begge parter vurdert som små. Forsvarsbygg har derfor sett det som nødvendig å igangsette en ekspropriasjonsprosess overfor reindriften med sikte på erverv av de nødvendige rettigheter, for å kunne gjennomføre Stortingets vedtak.

Forsvarsbyggs hensikt med å varsle reindriften om at en vil bli nødt til å søke departementet om tillatelse til å gjennomføre nødvendig rettighetservervelse ved en ekspropriasjon hvis minnelig avtale ikke oppnås, er å starte formelle forberedelser for en eventuell fremtidig ekspropriasjonssøknad for å unngå at prosjektet drar ytterligere ut i tid. Et varsel om at Forsvarsbygg eventuelt vil søke Forsvarsdepartementet om tillatelse til å ekspropriere nødvendige rettigheter til å gjennomføre Stortingets vedtak, innebærer ingen vesentlige konsekvenser ut over det som følger av forvaltningsloven, ettersom reindriften allerede er tilkjent fri rettshjelp, og det heller ikke er til hinder for at partene underveis kommer frem til en frivillig avtale. Det siste er fra Forsvarsbyggs side fremdeles et klart ønsket utfall av prosessen.

Etter flere års arbeid med problemstillingene knyttet til reindriftsnæringen er det etablert et sterkt reindriftsfaglig nettverk med kjennskap til saken. I disse prosessene har det etter hvert fremkommet hva som vil være en realistiske og faglig forsvarlig løsning i forholdet mellom reindriften og Forsvaret på lang sikt. Et vesentlig poeng for situasjonsforståelsen er at Mauken historisk sett ikke ble brukt som vinterbeite før i 1956. Det er videre sterke reindriftsfaglige holdepunkter for at ressursgrunnlaget i området er mindre enn tidligere forutsatt. Med utgangspunkt i dette kan reindriftsnæringens svake stilling i dag blant annet begrunnes ut fra en ubalanse mellom beitegrunnlaget og antall rein/driftsenheter i distriktet. En slik sammenheng er sannsynliggjort gjennom undersøkelser av produksjon og avkastning over tid. En bærekraftig og langsiktig reindrift i området vil derfor uavhengig av Forsvarets tiltak måtte innebære en tilpasning av antall driftsenheter i forhold til dagens nivå. Ved å gjennomføre slike strukturtilpasninger vil konsekvensene av Forsvarets tiltak bli vesentlig redusert, og det vil fortsatt være grunnlag for en bærekraftig reindrift i området.

Forsvarsbygg utarbeider nå et helhetlig løsningsforslag som grunnlag for en avtale med reindriften. Dersom en avtale ikke oppnås, vil løsningsforslaget kunne danne grunnlaget for en ekspropriasjonssøknad. Prosessen som nå er igangsatt vil legge grunnlag for en samlet vurdering av saken. Gjennom ekspropriasjonsforberedelsene vil alle sider av saken bli helhetlig vurdert og dokumentert. Dette gjelder også de folkerettslige sider av løsningsforslaget.

Med henvisning til det arbeid som er omtalt over, finner jeg på nåværende tidspunkt ikke grunnlag for å gripe inn i prosessen knyttet til en eventuell ekspropriasjonssøknad.