Hallgeir H. Langeland (SV): Hvor realistisk er det at miljøvernministeren når målet om at 99 pst. av alt PCB-holdig elektrisk utstyr skal være tatt ut av bruk innen 2005, og hvordan vil SFT forholde seg til søknader om utsettelse og hvilke sanksjoner vil bli brukt overfor de som ikke oppfyller PCB-forskriften pr. 1. januar 2005?
Begrunnelse
Fra 1965 til 1980 ble det omsatt 11 millioner lysarmaturer med PCB kondensatorer. Det er fortsatt 100-150 tonn PCB i bruk i lysrørkondensatorer i Norge. Disse skal være fjernet innen 31. desember 2004, ifølge SFTs påbud fra 2000. Arbeidet med å fjerne PCB går dessverre svært tregt. Regjeringen ligger langt etter når det gjelder og nå målet om at 99 pst. av alt PCB-holdig elektrisk utstyr skal være tatt ut av bruk innen 2005.
PCB er en av de farligste miljøgiftene i omløp. PCB kan forstyrre hormonbalansen hos dyr og mennesker, og dermed redusere forplantningsevnen. Det er fortsatt 100-150 tonn PCB i bruk i lysrørkondensatorer i Norge. Denne typen armaturer har vært forbudt siden 1980, men de henger fortsatt i taket på skoler, idrettshaller, på arbeidsplasser og i butikker. Går de i stykker drypper PCB i hodet på folk. Blir de ikke håndtert som spesialavfall kommer enda mer PCB ut i naturens kretsløp. Fra 1. januar 2005 er det altså forbudt å ha de i bruk. Dessverre vet altfor for få av byggeierne dette og det representerer enorme kostnader å bytte ut alle sammen. SFT og Regjeringen har blitt kritisert for manglende informasjon tiltak. Det har også vært uklarhet rundt SFTs håndtering av søknader om utsettelse og SFTs sanksjoner ovenfor de som ikke oppfyller PCB-forskriften pr. 1. januar 2005.
Regjeringen har hatt meget god tid på å nå målet om at 99 pst. av alt PCB-holdig elektrisk utstyr skal være tatt ut av bruk innen 2005. PCB-forskriften ble vedtatt 17. april 2000. Den gir blant annet et forbud mot å ha i bruk lysrørarmaturer som inneholder PCB, etter 31. desember 2004. Bare Statsbygg av Norges store eiendomsbesittere har kommet langt i arbeidet med å bytte ut sine gamle armaturer. Totalkostnadene der er på ca. 322 mill. kr, dvs. ca. 2 års driftsbudsjett for hele Statsbygg. Svært mange bedrifter og offentlige byggeiere kjenner ikke til kravene og mangler planer for utskifting. Når vi vet at omfanget av armaturer som skal skiftes ut innen 31. desember 2004 ligger på over 4 millioner stykker så er det opplagt at det begynner å bli dårlig med tid, og at et sentralt miljømål med høy politisk prestisje er i fare for ikke bli nådd på grunn av manglende innsats.