Steinar Bastesen (Kp): Kan statsråden fastslå at middelverdien på øl og alkoholholdige drikker er det alkoholinnhold som er angitt på produktet fra produsent slik det er i EU, eller har statsråden og Norge sin egen definisjon av "middelverdi" ved utregning og fastsettelsen av alkoholinnholdet?
Begrunnelse
Alle ølprodukter som selges har en middelverdi angitt på flaksens etikett, også her i Norge. En middelverdi tar utgangspunkt i ølets/bryggets målrettede verdi ved tapping. Det viser seg at forandring på alkoholinnholdet kan skje under bearbeiding av ølet mv. Den ideelle alkoholverdi har et slingringsmonn på inntil +/- 0,5 alkoholprosent. Dette er en akseptabel beregningsmåte i de fleste land i Europa og innenfor EØS. Problemer kan oppstå ved at en ettertesting/prøving av flaskens/produktets innhold som kan vise seg at verdien kan være annet enn eksempelvis 4,7 alkoholprosent. De ulike øltypene som selges i foretninger i Norge har en verdi på 4,7 alkoholprosent, både norsk og utenlandsk øl. Også såkalte "alkoholfritt" øl kan også ha en oppadgående verdi på inntil 0,5 alkoholprosent. Usikkerheten rundt dette er at flere øltyper ikke har den reelle alkoholverdi som står angitt på varen, men at der er en middelverdi på produktet som er gjeldende. Det betyr at flere øltyper kan ha et høyere nivå enn 4,76 alkoholprosent, og kan dermed ifølge den særnorske loven ikke kunne selges i butikker.
I Europa slås det fast at det er den angitte middelverdi som skal være gjeldende. Hva som er bestemmelsen i Norge er svært usikkert, og myndighetene har problemer med i det hele å ha noen mening rundt benevnelsen "middelverdi" av alkoholinnhold på alkoholholdige drikker.