Skriftlig spørsmål fra Øyvind Korsberg (FrP) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:535 (2003-2004)
Innlevert: 22.03.2004
Sendt: 23.03.2004
Besvart: 30.03.2004 av miljøvernminister Børge Brende

Øyvind Korsberg (FrP)

Spørsmål

Øyvind Korsberg (FrP): Ifølge Dagens Næringsliv på Internett 15. mars 2004 ble Statens miljøfond "et kostbart tiltak mot klimagasser". I snitt har reduksjonen i klimagasser kostet 866 kr pr. tonn, noe som er meget kostbart, og som til og med gjør dagens teknologi for CO2-håndtering på gasskraft til et lønnsomt prosjekt. Antatte kvotepriser i et fremtidig marked blir av andre anslått til rundt 80-100 kr/tonn CO2.
Vil statsråden ta ansvar for at skattebetalernes penger ikke sløses bort på samme måte i det videre arbeidet i klimapolitikken?

Begrunnelse

I DN kan man blant annet lese følgende (sakset av undertegnende):

Initiativet til å opprette Statens miljøfond ble tatt av daværende statsmininister Thorbjørn Jagland våren 1997, og i Jagland-regjeringens budsjettforslag høsten 1997. Etter regjeringsskiftet samme høst ble forslaget fulgt opp våren 1998 av Kjell Magne Bondeviks første regjering. Men Bondevik-regjeringen halverte fondets størrelse fra 500 til 250 millioner kroner. Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) fikk i oppdrag å forvalte låneordningen.
Miljøfondet har i mindre grad enn forutsatt vært utløsende for prosjektene som har fått tilsagn og lån. Miljøfondet har i mindre grad oppnådd målet om å støtte prosjekter som bidrar til innovasjon eller utvikling av miljøteknologi, heter det i rapporten, som Hartmark Consulting AS har laget på oppdrag fra departementet.
I perioden fra 1998 til 2002 gav Statens miljøfond lånetilsagn på 208 millioner kroner til 64 virksomheter, som bidrag til miljøinvesteringer på til sammen 855 millioner kroner i disse virksomhetene.
Evalueringen som Hartmark Consulting har utført, viser at investeringene førte til samlede klimagassreduksjoner på 558.000 tonn CO2-ekvivalenter, og i tillegg 237.000 tonn avfall til deponi.
Det området der Statens miljøfond har lyktes minst, er knyttet til målet om å finansiere utvikling av ny miljøteknologi.
Ifølge rapporten er eksisterende teknologi benyttet i 52 av de 64 prosjektene som har fått finansieringsstøtte. Ved fem prosjekter er det tale om videreutvikling av eksisterende teknologi, og ved sju prosjekter innovasjon, det vil si utvikling av helt nye teknologiske løsninger.

Børge Brende (H)

Svar

Børge Brende: Statens miljøfond var en låneordning som ble opprettet i 1998 for å fremme utvikling og bruk av miljøteknologi. Høsten 2000 var hele lånebeløpet på 250 mill. kr disponert.
På oppdrag fra Miljøverndepartementet er fondet evaluert. Evalueringen viser at Miljøfondet har bidratt til å oppnå målet om å medvirke til reduksjon i miljøskadelige utslipp, herunder reduksjon i utslipp av klimagasser. Lån fra fondet har imidlertid i mindre grad enn forutsatt vært utløsende for prosjektene, med en andel på ca. 40 pst. Hovedsakelig er det investert i kjent teknologi og lånet har derfor i begrenset grad bidratt til utvikling av ny miljøteknologi (innovasjon).
Evalueringen viser at innretningen på lånefondet ikke har vært optimal i forhold til de mål som var satt for ordningen. Tiltakene har dog bidratt til reduksjon av flere typer forurensning som utslipp av miljøgifter og forsurende stoffer. De totale kostnadene av tiltakene må derfor vurderes i forhold til de samlede miljøgevinster som tiltakene har resultert i, og ikke kun i forhold til utslipp av klimagasser.
Regjeringen legger i sitt videre arbeid på klimaområdet stor vekt på å sikre gjennomføring av kostnadseffektive tiltak på tvers av sektorer og kilder. Regjeringen arbeider blant annet med et lovforslag om kvotehandel med klimagasser i Norge, og vil legge dette frem for Stortinget i inneværende sesjon. Her vil det foreslås å innføre et nasjonalt kvotesystem i Norge fra 1. januar neste år. Norge kommer dermed tidlig i gang med kvotehandel med klimagasser, som ventes å bli det viktigste virkemiddelet for å overholde klimaforpliktelsene under Kyotoperioden 2008-2012. Den viktigste økonomiske fordelen ved kvotehandel er nettopp at utslippsreduksjoner blir foretatt der hvor kostnadene er lavest.
Samtidig legger Regjeringen opp til bruk av de fleksible mekanismene under Kyotoprotokollen. Det er som det fremgår ovenfor derfor min klare intensjon at fremtidige rammebetingelser på klimaområdet skal bidra til kostnadseffektive løsninger.