Skriftlig spørsmål fra Olav Gunnar Ballo (SV) til helseministeren

Dokument nr. 15:537 (2003-2004)
Innlevert: 22.03.2004
Sendt: 23.03.2004
Besvart: 13.04.2004 av helseminister Dagfinn Høybråten

Olav Gunnar Ballo (SV)

Spørsmål

Olav Gunnar Ballo (SV): I et TV2-oppslag den 21. mars 2004 framkom at pårørende til et 9 år gammelt barn med den svært alvorlige sykdommen Hurlers syndrom, der forventet levetid ofte ikke overstiger 10 år, ventet 1/2 år på behandlingen av en medikamentsøknad i Rikstrygdeverket (RTV). Avslaget på søknaden er på relativt få linjer, og begrunnes i at det aktuelle legemiddelet eventuelt må dekkes av det aktuelle helseforetak.
Vil statsråden se på søknadsprosedyrene for støtten til legemidler, slik at saker som det haster med å få behandles tas raskt?

Begrunnelse

Et legemiddel vil i gitte tilfeller kunne ha avgjørende konsekvenser for sykdomsforløpet. Lang saksbehandlingstid kan dermed sidestilles med lang ventetid på behandling, der pasientrettighetsloven sikrer mot for lang ventetid. Det framstår dermed som rimelig at det også bør stilles krav til hvor lenge man skal måtte vente fra et krav fremmes til søker mottar et svar. I dette tilfelle er det gitt en begrunnelse som dreier seg om at helseforetaket, ikke RTV, må dekke kostnadene ved eventuell bruk av legemiddelet. Undertegnede vil i tillegg stille spørsmålstegn ved dette som begrunnelse for et avslag, siden et legemiddel som kan gis poliklinisk normalt ikke skal dekkes av de ulike helseforetakene, men av RTV, i de tilfeller der legemiddelet er godkjent for forskrivning, og det er knyttet refusjon til forskrivningen.

Dagfinn Høybråten (KrF)

Svar

Dagfinn Høybråten: Hurlers syndrom er en sjelden, alvorlig fremadskridende avleiringssykdom, der en skadelig substans avleires og blir liggende i vev og celler i kroppen. Sykdommen skyldes enzymmangel og fører til psykisk utviklingshemming, døvhet, forgroving av trekkene, avleiring av slimliknede substanser i celler, som lever, milt og indre organer. Sykdommen er også ledsaget av alvorlige skjelettplager, og den fører til for tidlig død, i barne- eller ungdomsår. Det er ulike alvorlighetsgrader av sykdommen, noe som innebærer forskjell i plager og progresjon. Jeg har for øvrig fått opplyst at det skal være i alt ni Hurler-pasienter i Norge.

Hittil har benmargstransplantasjon vært behandlingen, men dette er ingen fullgod behandling. Enzymerstatning med legemidlet Aldurazyme® kan gis som tilleggsbehandling. Rikstrygdeverket opplyser at legemidlet Aldurazyme gir en viss bedring i pustekapasitet, kondisjonsmålinger og livskvalitet. Legemidlet er vært dyrt. Årlige kostnader for en pasient på 60 kg er estimert til 4,5 mill. kr. For den aktuelle pasient (ni år) vil årlig utgift være ca. 3,5 mill. kr.

Sosialministeren har opplyst meg om at Rikstrygdeverket, på grunnlag av stigende saksmengde og økende kompleksitet i legemiddelsaker, har iverksatt en gjennomgang av etatens oppgaveløsning på legemiddelområdet. Målet med denne gjennomgangen er blant annet å redusere saksbehandlingstiden.

Når det gjelder søknader fra personer i en livstruende situasjon vil Rikstrygdeverket sørge for at disse sakene blir trukket ut av den ordinære saksbehandlingen og behandlet raskt. Alle behandlende enheter vil bli inkludert.

I den aktuelle saken har Rikstrygdeverket vært opptatt av å finne løsninger. Når etaten ikke selv kunne fatte vedtak om legemiddel til søkeren, ble saken derfor tatt opp med Helsedepartementet.

Den aktuelle behandlingen for Hurlers syndrom må skje i sykehus, fordi medikamentet må settes som intravenøs infusjon, over 3-4 timer. Helsedepartementet har fra landets fremste fagmiljø fått bekreftet opplysningen omkring behandlingsopplegg - dette er nå å regne for "god medisinsk praksis" og den behandlingen som tilrås for pasienter med Hurlers syndrom. Behandlingen bør gis i sykehus. For den aktuelle pasienten vil behandlingen kunne gis i Stavanger, ved barneavdelingen der, i samarbeid med Rikshospitalet.

Hvorvidt den aktuelle behandlingen med legemiddelet skal gis, vil kunne avhenge av vurderinger opp mot pasientrettighetsloven og den dertil hørende prioriteringsforskriften; denne sier som kjent at pasienten har rett til nødvendig helsehjelp når:

1. pasienten har et visst prognosetap med hensyn til livslengde eller ikke ubetydelig nedsatt livskvalitet dersom helsehjelpen utsettes, og

2. pasienten kan ha forventet nytte av helsehjelpen, og

3. de forventede kostnadene står i et rimelig forhold til tiltakets effekt.

Ut fra de medisinske opplysningene jeg har fått i denne konkrete saken, synes det som om disse betingelsene er oppfylt. Jeg har derfor også forvisset meg om at behandling nå vil bli gitt. Dette innebærer at utgiftene til behandlingen vil bli dekket. Helsedepartementet har avklart med de to aktuelle RHF (Helse Vest, som har "sørge-for"-ansvaret i forhold til den aktuelle pasienten, og Helse Sør, som eier av Rikshospitalet) at behandling av denne pasienten nå skal starte, og at eventuell uenighet omkring økonomi og oppgjør mellom sykehusene ikke skal ha noen betydning i forhold til dette.

Jeg vil samtidig presisere at en eventuell uenighet omkring det offentliges dekning av medisinutgifter skal være pasienten og de pårørende uvedkommende; dette er en diskusjon som skal og må skje mellom partene, og som pasienten ikke skal involveres i. Det er viktig å slå fast at det heller ikke må få noen konsekvenser i forhold til hvilken behandling som gis, så lenge de betingelsene som blant annet prioriteringsforskriften stiller, er møtt.