Skriftlig spørsmål fra Ingvild Vaggen Malvik (SV) til utviklingsministeren

Dokument nr. 15:546 (2003-2004)
Innlevert: 23.03.2004
Sendt: 24.03.2004
Besvart: 31.03.2004 av utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson

Ingvild Vaggen Malvik (SV)

Spørsmål

Ingvild Vaggen Malvik (SV): I hvilken utstrekning mottar norske selskaper som Hydro og Statoil, eller prosjekter som disse selskapene deltar i, støtte fra Verdensbankgruppen, jf. Verdensbankens rapport av desember 2003 om støtte til petroleumsvirksomhet, kull og annen gruvedrift ("Extracting industries")?

Begrunnelse

I desember 2003 kom rapporten "Towards a Better Balance". Den overraskende kritiske rapporten er resultat av "Extractive Industries Review" - en gjennomgang av "fordeler og ulemper ved Verdensbankens støtte til petroleumsvirksomhet, kull og annen gruvedrift".
Noen viktige konklusjoner og anbefalinger i Extractive Industries Review (EIR) er:

1. Økte investeringer har ikke nødvendigvis hjulpet de fattige; faktisk har miljøet og de fattige ofte blitt ytterligere truet av ekspansjon i et lands olje- eller mineralutvinningsindustri.
2. Verdensbanken synes ikke å være utformet for effektivt å fremme fattigdomsreduksjon gjennom bærekraftig utvikling av utvinningsindustri i de landene den støtter.
3. Verdensbanken bør fase ut sin støtte til kull- og oljeprosjekter innen 2008, og bør heller bruke sine begrensede ressurser på investeringer i utbygging av fornybar energi, utslippsreduserende prosjekter, ren energi og enøk.

I lys av anbefalingene fra rapporten og diskusjonene som vil følge i kjølvannet vil det vært nyttig med en oversikt over hvilke norske selskaper som mottar slik støtte, samt en oversikt over hva slags type aktiviteter norske selskaper er involvert i som støttes av Verdensbankgruppen.

Hilde Frafjord Johnson (KrF)

Svar

Hilde Frafjord Johnson: Norske selskaper mottar ikke støtte fra Verdensbanken. Selskaper som Statoil og Hydro har imidlertid deltatt som samarbeidspartnere i utviklingsprosjekter støttet av Verdensbankgruppen. Eksempler er støtte til lokalt næringslivs engasjement i oljesektoren i Aserbajdsjan (Statoil) og deltakelse i Verdensbankens "Prototype Carbon Fund", som støtter u-landenes evne til å delta i mekanismer under Kyoto-protokollen (Hydro).

Statoil og Hydro deltar også sammen med Verdensbanken i "Global Gas Flaring Reduction Partnership", som har som formål å redusere global forbrenning av naturgass.

Verdensbankgruppen gir støtte til prosjekter som det enkelte låntakerland prioriterer i sin utviklingsstrategi. Dette skjer etter grundige analyser av utviklingseffekten og på bakgrunn av politikk vedtatt i Verdensbankens styre. Her er, med noen meget få unntak, alle land i verden direkte eller indirekte representert. Verdensbanken kan således anses som en særlig egnet og troverdig samarbeidspartner når norsk næringsliv er engasjert i utviklingsprosjekter.

Verdensbanken er nå i ferd med å utforme sin tilbakemelding på "Extractive Industries Review" (EIR). En endelig norsk holdning til EIR vil måtte avvente en vurdering av denne tilbakemeldingen og konsultasjoner med de andre nordiske og baltiske land vi har felles styrerepresentasjon med. Allikevel kan det allerede nå fremføres enkelte betraktninger om EIR.

Vi deler EIRs hovedkonklusjon om at styresettet, både i offentlig sektor og blant private aktører, må styrkes og at vektlegging av sosiale forhold, miljøhensyn og menneskerettigheter er svært viktig.

Verdensbanken har lenge gitt høy prioritet til fremme av godt styresett. Det er imidlertid grunn til fortsatt å følge kritisk med på hva Verdensbanken gjør på disse feltene.

Vi er dessuten enig med EIR i betydningen av å bidra til utvikling og bruk av fornybare og nye fornybare energikilder i utviklingsland. Samtidig deler vi EIRs oppfatning av at Verdensbankgruppen fremdeles har en rolle når det gjelder å støtte utviklingsland innenfor olje-, gass- og gruvesektorene.

Den mest kontroversielle anbefalingen i EIR er imidlertid at Verdensbanken skal stoppe all støtte til petroleumssektoren etter 2008. Særlig fra u-landenes egne regjeringer er det sterk motstand mot denne anbefalingen. Dette må vi ta på alvor. En hovedinnvending er at det vil være nødvendig for fattige land å basere mye av sitt energibehov på de energiformene og den energiteknologi som er kommersielt tilgjengelig. Fordi nye fornybare energikilder fremdeles er kostbare å benytte, og i varierende grad utviklet for anvendelse i stor skala i utviklingsland, vil mange fattige land i et 20-30 års perspektiv måtte basere seg på energikilder som olje dersom man skal kunne få en økonomisk vekst og utvikling som monner i kampen mot fattigdom. Både Verdensbanken og industrien mener at EIR kan synes å ha et noe optimistisk syn på hvor raskt man skal greie å utvikle kostnadseffektive alternative energikilder i et tilstrekkelig omfang.

Det er også viktig å ta høyde for at det er grunn til å anta at oljeutvinning i de aktuelle landene vil fortsette selv uten Verdensbankens involvering. Dette vil erfaringsmessig kunne bety mindre åpenhet rundt ressursforvaltningen, redusert hensyn til miljø og sosiale aspekter og skjevere fordeling av gevinstene.

Det er videre uttrykt en generell bekymring om hvorvidt anbefalingene fra EIR tar tilstrekkelig hensyn til behovet for en landspesifikk tilnærming og nasjonale prioriteringer. Det er i dag allmenn enighet om at landene selv må være i førersetet mht. slike avgjørende spørsmål for deres egen utvikling.

Man må stille strenge krav til Verdensbankens engasjement. Dette må imidlertid skje på en måte som tar hensyn til alle relevante aspekter ved utviklingsprosessen, herunder både sosiale forhold, miljø, styresett, energibehov og eksportinntekter. Det er ikke usannsynlig at Verdensbanken ved å trekke seg ut av oljesektoren, slik EIR foreslår, kan risikere å hemme snarere enn å fremme kampen mot fattigdom og for bærekraftig utvikling.