Øyvind Korsberg (FrP): Innføring av enøktiltak med blant annet tetningslister og redusert ventilasjon, har i mange tilfeller medført opphopning av fuktighet inne, husstøvmidd og utvikling av allergi og astma. Staten gir betydelig offentlig støtte til enøktiltak, men det forligger ingen helhetlig faglig vurdering av konsekvensene for inneklima, helse og velbefinnende.
Ser statsråden noe behov for å utvikle en overordnet og helhetlig politikk for disse sektorene?
Begrunnelse
Debatten om effektene på inneklima ved bruk av luft-til-luft-varmepumper pågår i en rekke miljøer. I Teknisk Ukeblad de siste månedene har det vært en rekke artikler om konsekvensene, både gode og dårlig, ved bruk av slike varmepumper.
Jan Vilhelm Bakke, overlege i Arbeidstilsynet, sier i Teknisk Ukeblad den 12. mars 2004 "at alle er enig i at man bør kombinere helse, enøk og miljø inne og ute. Problemet er at man ikke gjør det - beslutningen om å gi økonomisk støtte til luft til luft varmepumper er nettopp et eksempel på det. Slike forhold ble ikke vurdert før beslutningen ble fattet. Det er fortsatt ingen organer i Norge som har ansvar for å koordinere disse områdene på et overordnet nivå".
Gaute Flatheim, spesialrådgiver i innemiljø, skriver i Teknisk Ukeblad den 12. mars 2004: "Jeg bestrider på ingen måte at vi har gode energifaktorer for varmepumper. [...] Det dreier seg om luftkvalitet og også om kvaliteten på en del av de luft til luft varmepumpene som markedsføres i Norge av enøk-konsulentene."
Han siterer også Knut Myhrer, hovedverneombud for Oslo-skolene, som i en forelesning skal har sagt at "ingen har ødelagt mer av helsen til barn enn enøkfolkene".
Et tverrsektorielt fagmøte i Nordisk ministerråd uttrykte i 1990 behov for koordinering mellom helse-, miljø-, energi- og bygningssektorene.
Dette er senere ofte gjentatt i internasjonale tverrfaglige fora.