Skriftlig spørsmål fra Bjørn Jacobsen (SV) til utviklingsministeren

Dokument nr. 15:602 (2003-2004)
Innlevert: 15.04.2004
Sendt: 15.04.2004
Besvart: 22.04.2004 av utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson

Bjørn Jacobsen (SV)

Spørsmål

Bjørn Jacobsen (SV): Kva seier desse kriteria i dag om bruk av bistandsmidlar til militær eller delvis militær innsats, kva har komme opp av forslag i DAC for å utvide disse kriteria, og kva har vore norske posisjonar?

Begrunnelse

Norske styrkebidrag til Irak blei finansiert over bistandsbudsjettet og vi har hatt ein debatt om kor grensene går mellom humanitær og militær innsats. I OECD-landa sin utviklingskomité DAC går det no ein debatt om kriteria for bistand bør utvidast til, i større grad enn i dag, også gjelde militær innsats. DAC har utarbeidd standardar, strategiar og målsettingar for å styrke givarlandas politikk og laga kriterium for kva som er godkjent bistand gjennom ODA-omgrepet.

Hilde Frafjord Johnson (KrF)

Svar

Hilde Frafjord Johnson: I henhold til kriteriene i OECDs utviklingskomité (DAC) omfattes bare overføringer som har økonomisk utvikling og velferd i utviklingsland som hovedformål, av definisjonen av offisiell bistand (ODA). De landene som kan motta ODA, er spesifisert av DAC. Overføringene må ha et gaveelement på minst 25 pst.

Hovedfokuset for tradisjonell bistand er økonomisk, sosial og politisk utvikling. Spørsmål relatert til sikkerhet for befolkningen i utviklingsland har imidlertid fått økt oppmerksomhet. Det er ingen tvil om at tilstrekkelig sikkerhet er nødvendig for meningsfylt bistand og for å skape utvikling. Dette medfører at en må gjennomtenke forholdet mellom sikkerhet og utvikling. Dette har også betydning for muligheten til å nå FNs Tusenårsmål.

Mye av vår innsats for å forebygge konflikt og fremme fred kan rapporteres som ODA. I henhold til DACs retningslinjer kan visse utgifter til en givers bilaterale deltakelse i en del aktiviteter utført av militært personell med et sivilt formål av humanitær eller utviklingsfremmende karakter, rapporteres til DAC som ODA. Det er således akseptert at enkelte oppgaver utført av giverlands militære styrker kan rapporteres som ODA.

Bare merutgifter forbundet med bruk av militært personell til slik innsats, som f.eks. valgovervåking, minerydding, rehabilitering av infrastruktur, monitorering og opplæring av sivil administrasjon og politistyrker, demobilisering og reintegrering av tidligere soldater, kan imidlertid rapporteres som ODA.

Ordinære utgifter, herunder lønnskostnader, kan ikke rapporteres som ODA. Dette gjelder også utgifter til sikkerhet, selv når dette er nødvendig for å utføre aktiviteter som er ODA-godkjente. Opplæring av militært personell, samt bruk av militært personell for å kontrollere sivil ulydighet, kan heller ikke rapporteres som ODA. ODA-midler kan ikke brukes til å finansiere et samarbeidslands militære styrker og ekskluderer forsyninger av militært utstyr og tjenester.

Det pågår nå en debatt i OECD/DAC om presisering og utvidelse av ODA-retningslinjene. Dette har sin begrunnelse tildels i ulik praktisering av retningslinjene og større engasjement i arbeidet for å forebygge konflikt og fremme fred og sikkerhet fra det internasjonale samfunnets side. Det foreligger derfor en del forslag til presiseringer av ODA-retningslinjene uten at dette innebærer noen særlig utvidelse av hva som kan rapporteres som ODA. Noen land ønsker også at støtte til kapasitetsbygging og administrativ styrking av forsvarsdepartementer skal ODA-godkjennes.

I tillegg foreligger det forslag om at opplæring av militære styrker og større andel av kostnadene forbundet med fredsoperasjoner, med eller uten FN-mandat, skal kunne rapporteres som ODA. Kun et fåtall land støtter slike forslag. Det er derfor lite sannsynlig at en videre prosess vil medføre vesentlige utvidelser i kriteriene for bistand i retning av disse mer vidtgående forslagene.

I disse spørsmålene har Norge vært blant de mest restriktive. Dersom retningslinjene skal presiseres og/eller utvides, må dette etter norsk syn bidra til utvikling. Vi trenger klare, presise, mer detaljerte retningslinjer som vil legge føringer for konsistent rapportering. Vi ønsker at retningslinjene skal fange opp vår mangefasetterte innsats for å forebygge konflikt og fremme fred, men vi har gått imot de utvidelsene som er nevnt ovenfor. Norge har bedt DAC om at forslag til endringer av retningslinjene må ledsages av en oversikt over konsekvensene for bistandens innhold og omfang.

På et høynivåmøte i DAC 15.-16. april 2004 ble det besluttet at retningslinjene presiseres til å omfatte ODA-støtte til tiltak for å

- fremme sivil oversikt over, og demokratisk kontroll med, utgifter til sikkerhetssektoren, inkludert militære budsjetter, som en del av et program for offentlig finansforvaltning i utviklingsland

- fremme det sivile samfunnets kompetanse og kapasitet mht. sikkerhetssystemet

- forebygge rekruttering av barnesoldater.

Vedtak om øvrige forslag ble skjøvet ut i tid. Norge har gått i bresjen for en grundig prosess for å forbedre/komplettere retningslinjene, der konsekvenser av forslag utredes, og der vi unngår at endringer i ODA-retningslinjene blir brukt av noen land til å nå internasjonale forpliktelser om økning av ODA. Forslagene skal nå vurderes og bearbeides videre, og beslutninger vil bli fattet på neste høynivåmøte i OECD/DAC våren 2005.