Skriftlig spørsmål fra Ulf Erik Knudsen (FrP) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:611 (2003-2004)
Innlevert: 21.04.2004
Sendt: 22.04.2004
Rette vedkommende: Samferdselsministeren
Besvart: 30.04.2004 av samferdselsminister Torild Skogsholm

Ulf Erik Knudsen (FrP)

Spørsmål

Ulf Erik Knudsen (FrP): Hva vil statsråden gjøre, eventuelt i samråd med sine kolleger samferdselsministeren og konkurranseministeren, for å sikre forbrukernes rettighet til å kunne være kunde av flere leverandører av TV over satellitt?

Begrunnelse

I dag har norske forbrukere med parabolantenne for TV muligheten til å tegne abonnement for mottak av kanalpakker med enten Viasat, Canal Digital eller begge.
Selv om de fleste forbrukere ikke velger abonnement med mer enn ett av disse firmaene, så er det noen som ønsker begge. Det er også til enhver tid noen forbrukere som ønsker å bytte abonnement fra den ene til den andre tilbyderen. Noen forbrukere ønsker å kombinere abonnement fra én eller begge tilbydere med abonnement hos ulike utenlandske tilbydere av kanalpakker.
De ulike tilbyderne koder sine sendinger for å sikre at kun abonnenter får se programmene. For å sikre seg mot piratkopierte dekoderkort, har de ulike tilbyderne valgt ulike kodestandarder.
Til nå har det vært mulig å kjøpe digitalmottakere med mulighet til kodede sendinger innen flere ulike kodestandarder (Viaccess, Conax og andre som kan kobles inn i en generell "camplass"). Slike kombinerte mottakere har vært mulig å produsere som en følge av avtaler gjort i organisasjonen Nordig.
Enkelte firma har nå valgt å tre ut av avtaler gjort i Nordig. Dermed blir det ikke mulig for forbrukerne å kjøpe kombinerte mottakere.
For å sikre forbrukernes mulighet til friest mulig å velge leverandør av kanalpakker kan forbrukermyndigheter eller Post- og teletilsynet pålegge de ulike leverandører å velge kompatible kodesystem. Statsråden bør sikre Nordig sitt formål, som beskrevet på deres egne nettsider: "that viewers be given the greatest possible freedom of choice of channels, services and distribution systems, which is to say the avoidance of a market made up of multiple, closed solutions which curtail viewers' freedom of choice, and affording television companies the possibility of direct contact with audiences, as the companies deem appropriate."

Torild Skogsholm (V)

Svar

Torild Skogsholm: I samråd med barne- og familieministeren besvarer jeg spørsmålet som rette vedkommende.

Det nordiske satellitt-TV-markedet domineres av to operatører, Canal Digital som er heleid av Telenor og Viasat som har svenske eiere. Telenor har oppgitt at om lag 20 pst. av kundene abonnerer på tjenester fra begge operatører.

Det har i lang tid pågått en kamp om markedsandeler mellom disse to aktørene. Aktørene har for eksempel hindret abonnentene i å motta programmer og tjenester fra begge selskapene med samme mottaker samt forhandlet seg frem til eksklusive formidlingsavtaler for programkanaler.

Canal Digital og Viasat anvender hvert sitt adgangskontrollsystem for digitalmottakere. Det system som Viasat bruker har i lang tid vært utsatt for omfattende piratkopiering. Det finnes derfor et stort antall brukere som benytter piratkort. Viasat har derfor vurdert å ta i bruk en ny generasjon dekodere. Det innebærer at dekoderne som abonnentene benytter i dag må skiftes ut eller oppgraderes. Etter det jeg kjenner til vil Viasats dekodere ikke lenger kunne dekode et signal fra et annet kodningssystem, for eksempel det som Canal Digital bruker.

På nordisk nivå er det inngått en samarbeidsavtale mellom private aktører i regi av interesseorganisasjonen Nordig, der bl.a. kringkastere, satellittselskaper, produsenter og teleaktører er medlemmer. Organisasjonen har som formål å utvikle felles mottakerløsninger for digital-TV i Norden. En svakhet ved Nordig er at avtalene som inngås ikke er rettslig bindende, men kun har status som intensjonsavtaler inntil en endelig avtale eventuelt inngås direkte mellom partene. Dette har ført til manglende etterlevelse av avtalene. Departementet har imidlertid ikke anledning til å gripe inn overfor en interesseorganisasjon stiftet av aktørene i markedet.

Verken lov om elektronisk kommunikasjon (ekomloven) eller ekomforskriften stiller krav om én felles standard for dekodere. Bakgrunnen for dette er blant annet at EUs regulering på området, som vi også er bundet av, hittil ikke har tillatt at det settes krav om å benytte én felles standard for dekodere (herunder særskilt krav om fellesmodul, det vil si "spalten" som satellittkortet settes inn i). Det oppfordres imidlertid til teknologinøytral bruk av åpne standarder. Også i forarbeidene til ekomforskriften oppfordres det til at operatørene arbeider for løsninger som gir tilstrekkelig evne til kommunikasjon og samspill mellom elektronisk kommunikasjonsnett, programvare og utstyr fra forskjellige leverandører ("interoperabilitet").

Denne oppfordringen til bruk av åpne standarder er helt i samsvar med EUs direktiver, jf. over. Jeg viser videre til at EU-kommisjonen 17. september 2003 i "Meddelelse om overgangen fra analog til digital radio-/TV-spredning" peker på at det er uklart i hvilken retning markedet for analoge TV-apparater med tilslutning av digital set-top-boks (dekoder) vil bevege seg i, og at det på nåværende tidspunkt vil være for tidlig å stille krav om noen bestemt løsning. Videre er det ikke sikkert at en obligatorisk løsning for set-top-bokser med krav om ett åpent tilkoblingspunkt ("Common Interface") vil sikre de overordende formålene bak reguleringen av tilgang til radio og fjernsyn som fremgår av ekomlov/ekomforskrift og EUs regulering på området.

Både på europeisk (EU) og på nasjonalt nivå (Post- og teletilsynet) arbeides det for tiden med analyser om interoperabilitet innen interaktive digitale tv-tjenester mv. Ett av temaene er hvorvidt markedet selv vil produsere "énboks" mottakerløsninger (felles tilkoblingspunkt).

Arbeidet innen EU vil danne grunnlag for videre regulering av markedene for satellitt- og digital-TV, samt utviklingen av digitalt bakkenett mv.

På denne bakgrunnen vil jeg følge utviklingen i satellitt-TV og digital-TV markedet nøye fremover. Avhengig av den tekniske, markedsmessige og regulatoriske utvikling i EU/EØS-området vil jeg eventuelt vurdere ytterligere regulering på området for å sikre forbrukernes valgfrihet.