Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til arbeids- og administrasjonsministeren

Dokument nr. 15:647 (2003-2004)
Innlevert: 03.05.2004
Sendt: 03.05.2004
Besvart: 11.05.2004 av arbeids- og administrasjonsminister Morten Andreas Meyer

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): NRK melder at Aetat reduserer antall tiltaksplasser og kutter tilskudd til praksisplasser og lønnstilskudd fordi budsjettet nesten er brukt opp. Mange henvendelser fra brukere tyder på det samme. Stortinget er ikke blitt informert om at situasjonen i Aetat er slik. Ledigheten er ikke redusert selv om tilgangene på ledige jobber er noe bedret.
Hva er grunnen til at Stortinget ikke er informert om dette, og er det Regjeringens intensjon at antallet ledige uten tilbud fra Aetat skal øke i andre halvår 2004?

Begrunnelse

Det er av stor betydning at ledige får økt sin kompetanse. Statistikk viser at tiltak og opplæring gir en betydelig økning i sannsynligheten for å komme over i varig arbeid eller utdanning. Lediggang uten tiltak eller kompetanseheving vil redusere lediges muligheter i arbeidsmarkedet og bety et tap av samfunnsressurser.
Særlig viktig er det at ungdom som har droppet ut av utdanning og som nå er motivert for å gå inn i et opplegg som krever medfinansiering av Aetat, får begynne.
For yrkeshemmede har vi fått flere eksempler på personer som har fått muligheter til praksis hos en arbeidsgiver med løfte om 100 pst. finansiering, men der tilskuddet ved ansettelse plutselig er halvert eller bortfalt som følge av pengemangel i Aetat.
At tilgangene på ledige stillinger øker er bra, men foreløpig tyder ingenting på at antallet ledigmeldte synker. All statistikk viser at det er de som allerede har en jobb som lettest får en av de nye jobbene, og at mange av de ledige ikke innehar den kompetansen de ledige jobbene krever. Derfor må arbeidet med tiltak og kompetanseheving gjennom Aetat ha et langsiktig mål om å heve kompetansen hos de ledige slik at de kvalifiserer for varig arbeid.
Et viktig politisk mål er å redusere trygdeutgiftene her i landet. Da må dette ha hovedfokus framfor kortsiktige innsparinger.

Morten Andreas Meyer (H)

Svar

Morten Andreas Meyer: Antall registrert helt arbeidsledige på landsbasis er redusert med om lag 3 600 personer (sesongkorrigert) siden årsskiftet. Etterspørselen etter arbeidskraft forventes å ta seg opp og arbeidsledigheten forventes fortsatt å falle. Tall fra Aetat viser at det i april i år ble utlyst om lag 25 pst. flere stillinger sammenlignet med samme måned i fjor. I en situasjon med bedring på arbeidsmarkedet er det viktig å opprettholde et høyt tilbud av arbeidskraft. Evalueringer viser at jobbsøkeraktiviteten gjennomgående er lavere blant personer som deltar på arbeidsmarkedstiltak enn for helt ledige.
Utsiktene på arbeidsmarkedet inneværende år tilsier et høyere nivå på tiltakene i første halvår sammenlignet med annet halvår. Samtidig vil tiltak som ble igangsatt sist høst, for eksempel AMO, avsluttes nå i vårmånedene. Dette tilsier redusert aktivitet på arbeidsmarkedstiltakene gjennom første halvår og gir personer som har deltatt på arbeidsmarkedstiltak anledning til å søke på ledige jobber.
Ferieavvikling svekker arbeidsgivernes mulighet for en nødvendig oppfølging av tiltaksdeltakerne. Oppfølging, også fra arbeidsgivere, er nødvendig for at deltakere på tiltak skal styrke sine muligheter for ordinært arbeid. Dette tilsier færre tiltaksplasser i sommermånedene. Videre er det viktig å unngå at tiltaksdeltakere fortrenger ordinær arbeidskraft i sesongarbeidsmarkedet i månedene som nå ligger foran.
I enkelte fylker, blant annet i Oslo og Akershus, har det vært gjennomført flere tiltaksplasser enn planlagt hittil i år. Dette vil kreve en nødvendig avdemping av aktiviteten i ulike arbeidsmarkedstiltak som for eksempel praksisplasser og lønnstilskudd utover våren og sommeren.
Regjeringen vil orientere om situasjonen på arbeidsmarkedet, gjennomføringen av arbeidsmarkedstiltakene og behovet for tiltaksplasser i 2. halvår 2004 i revidert nasjonalbudsjett 2004.