Skriftlig spørsmål fra Karita Bekkemellem (A) til utdannings- og forskningsministeren

Dokument nr. 15:677 (2003-2004)
Innlevert: 13.05.2004
Sendt: 13.05.2004
Besvart: 21.05.2004 av utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet

Karita Bekkemellem (A)

Spørsmål

Karita Bekkemellem (A): Det tyder på at stadig flere elever sliter med lese- og skrivevansker. I den forbindelse kan skole og hjemsamarbeidet bli satt på en prøve, f.eks. kan foreldre oppleve at barna, til tross for nødvendig undervisning, fortsatt ikke kan lese og skrive. Tilbakemeldinger fra skolen er at man gir nødvendig undervisning.
Hva mener statsråden at foreldre kan gjøre i en slik situasjon der en elev til tross for undervisning ikke kan lese og skrive og der skolen likevel mener rettighetene blir oppfylt?

Begrunnelse

Spesialundervisning er en rettighet for elever som ikke har eller som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen. Opplæringsloven stadfester at skolens opplæring skal skje i samarbeid med hjemmet. Forskning har vist at foreldremedvirkningen i skolen har varierende kvalitet. Anstrengt kommuneøkonomi kan i visse tilfeller medføre kutt i spesialundervisning. Forskning stadfester også at elevenes bakgrunn har mye å si for prestasjoner i skolen. Derav blir foreldres engasjement og innflytelse viktig for eleven.

Kristin Clemet (H)

Svar

Kristin Clemet: Det følger av opplæringsloven § 5-1 at elever som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen, har rett til spesialundervisning. Dette gjelder også når problemene er knyttet til lese- og skrivevansker. Retten til spesialundervisning oppstår imidlertid ikke dersom skolen på annen måte greier å gi elevene tilfredsstillende utbytte innen rammen av den ordinære undervisningen, for eksempel ved å sette inn generelle pedagogiske styrkingstiltak. Dersom foreldrene ikke kommer til enighet med skolen om at opplæringen gir tilfredsstillende utbytte for en elev, kan foreldrene kreve at det blir fattet enkeltvedtak der man tar stilling til spørsmålet om eleven har rett til spesialundervisning, og i så fall skal det også innhentes sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten. Dersom foreldrene ikke skulle være fornøyd med det vedtaket som blir fattet, har de rett til å klage vedtaket inn for fylkesmannen, en statlig tilsynsinstans som er uavhengig av kommunen. Kommunen (skolen) vil være rettslig forpliktet til å følge opp fylkesmannens vedtak i klageomgangen dersom foreldrene får medhold. Skolen har som offentlig organ plikt til å gi de foreldrene det er aktuelt for, den nødvendige informasjon om reglene og klageadgangen.

Jeg vil for øvrig tilføye at fra 15. juni d.å. blir dagens Læringssenter omdannet til et direktorat, Utdanningsdirektoratet. Hovedmålet med denne kommende institusjonen i styringssystemet er at den skal bidra til kvalitetsutvikling av norsk grunnopplæring. Direktoratet vil bl.a. få det faglige ansvaret for det nye nasjonale systemet for kvalitetsvurdering. Dette må også ses i sammenheng med at direktoratet får det utøvende ansvaret på nasjonalt nivå knyttet til tilsyn og annen statlig oppfølging som gjelder kvaliteten i opplæringen. Som ledd i dette vil direktoratet på utdanningsområdet også få ansvaret for embetsstyringen av fylkesmennene, og fylkesmennene står i direkte kontakt med skoleeierne. Direktoratet vil få ansvaret for at det bl.a. utvikles en tilsynsmetodikk og tilsynspraksis som får best mulig effekt for kvaliteten av opplæringen, samtidig som rollefordelingen mellom stat og kommune/fylkeskommune blir respektert.

Til slutt vil jeg vise til St.meld. nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring. Også i denne meldingen er det foreslått en rekke tiltak som vil kunne bidra til å heve kvaliteten av opplæringen i skolen, slik at alle kan få godt utbytte ut fra den enkeltes behov.