Skriftlig spørsmål fra Torny Pedersen (A) til kultur- og kirkeministeren

Dokument nr. 15:692 (2003-2004)
Innlevert: 19.05.2004
Sendt: 19.05.2004
Besvart: 28.05.2004 av kultur- og kirkeminister Valgerd Svarstad Haugland

Torny Pedersen (A)

Spørsmål

Torny Pedersen (A): I svar på skriftlig spørsmål nr. 594 (2003-04) nevner kulturministeren etablering av språkbank som et av tiltakene som vil føre til økt kulturbudsjett. I kulturmeldingen går det imidlertid ikke fram at det skal etableres en språkbank, men at utviklingen skal følges nøye.
Innebærer statsrådens svar at Regjeringen nå likevel går inn for at det skal etableres en slik språkbank?

Valgerd Svarstad Haugland (KrF)

Svar

Valgerd Svarstad Haugland: Spørsmålet fra stortingsrepresentant Torny Pedersen later til å hvile på en misforståelse av Regjeringens uttrykte målsetting. I St.meld. nr. 48 (2002-2003) Kulturpolitikk fram mot 2014 (kulturmeldingen), heter det i innledningen til avsnitt 12.9 Ein norsk språkbank, side 196:

"På noko sikt er det eit mål å få bygd opp ein norsk språkbank, dvs. ei samling av norske språkressursar i form av store mengder tekst og tale som er elektronisk lagra og tilrettelagde for ulike typar bruk og gjenbruk, særleg tenkt nytta til utvikling av språkteknologiske produkt på norsk."

Med grunnlag i Innst. S. nr. 155 (2003-2004) fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen, ble Kulturmeldingen behandlet i Stortinget 1. april i år. Det heter i innstillingens avsnitt 2.7 Språk, side 79:

"Komiteen viser til forslaget om å bygge opp en norsk språkbank. Komiteen er enig i denne målsettingen, men vil påpeke at det er forbundet med betydelige kostnader. Komiteen tror også den teknologiske utviklingen vil gjøre dette arbeidet lettere etter hvert og deler derfor departementets oppfatning av at dette må være et langsiktig prosjekt."

I kulturmeldingen anlegger Regjeringen et tiårsperspektiv for kulturpolitikken. Meldingen konkluderer med at det på kort sikt ikke er aktuelt å sette av statlige midler til en språkbank (side 197). I mitt svar på skriftlig spørsmål nr. 594 (2003-2004) er oppbygging av en norsk språkbank nevnt i en liste med de viktigste tiltak som på sikt vil kreve økte ressurser over kulturbudsjettet. Det er altså tale om ulike tidsperspektiver.

Utvikling av norskspråklige, digitale ressurser for å møte utviklingen av IKT-verktøy er av stor betydning. Faglig sett er oppbygging av en språkbank tidkrevende. Den internasjonale teknologiske utvikling, hvor nettopp også talestyring og talesyntese ser ut til å bli aktuelt, gjør utvikling av digitaliserte norske språkressurser stadig viktigere, og blir et viktig tiltak i styrkingen av norsk språk. Om vi unnlater dette, må vi regne med at i første rekke engelskspråklige produkter blir tatt i bruk når språkteknologien har modnet til kommersiell anvendelse. Dette vil i så fall føre til et domenetap for norsk språk det kan bli vanskelig å gjenvinne. Innenfor Kulturmeldingens tidsperspektiv på ti år vil det bli nødvendig å prioritere etablering av en norsk språkbank. Tiltaket vil kreve økte ressurser over kulturbudsjettet på sikt.

I Kulturmeldingen forplikter Regjeringen seg til å holde den språkteknologiske utviklingen under oppsyn, og treffe nødvendige tiltak når behovene melder seg. De store kostnadene knyttet til etablering av en språkbank, samt den usikkerhet som er forbundet både med teknologiutviklingen i Norge og internasjonalt og med forretningsmodeller for bruk og formidling av språkteknologiske ressurser, gjør at slik etablering ikke kan prioriteres på kort sikt. I rapporten utarbeidet av Norsk språkråd høsten 2002 fremgår det at etablering av en norsk språkbank vil koste anslagsvis 100 mill. kr over fem år, noe som tilsier at det arbeides videre med saken i et lengre tidsperspektiv. Vi har også pekt på at en norsk språkbank har direkte relevans for flere ulike politikkområder, særlig nærings- og teknologiutvikling. Kompleksiteten i saken kan tilsi at etablering av en norsk språkbank bør skje i samarbeid mellom flere departement og eventuelt andre offentlige aktører.