Skriftlig spørsmål fra Britt Hildeng (A) til sosialministeren

Dokument nr. 15:696 (2003-2004)
Innlevert: 19.05.2004
Sendt: 21.05.2004
Besvart: 01.06.2004 av sosialminister Ingjerd Schou

Britt Hildeng (A)

Spørsmål

Britt Hildeng (A): I forbindelse med innføring av en tidsbegrensning hvor det gis rehabiliteringspenger, understrekte komiteen betydningen av at unntaksreglene måtte praktiseres med et rimelig skjønn. I forbindelse med en tidligere henvendelse 11. februar 2004 svarte sosialministeren at hun delte komiteens syn på at det er viktig å unngå uheldige konsekvenser av regelendringene, og at hun ville sørge for at reglene praktiseres med et rimelig skjønn.
På hvilken måte er dette fulgt opp av statsråden?

Begrunnelse

Etter at denne problemstillingen ble reist i februar i år, og etter at statsråden sa hun ville sørge for at reglene praktiseres med et rimelig skjønn og at hun ville følge utviklingen nøye, får vi fortsatt en rekke henvendelser med beskrivelse av trygdekontorenes rigide praktisering av bestemmelsene. Det synes som om begrepet alvorlig sykdom defineres på en meget streng måte, og praktiseres på en slik måte at intensjonen om at syke mennesker skal kunne komme tilbake i arbeid, undergraves. De som ofte kommer i en slik vanskelig situasjon er de som går i langvarige behandlingsopplegg, eller at de på grunn av langvarig venting for å komme til behandling. Dette er pasienter som ikke selv kan påvirke tidsforløpet, og det synes derfor urimelig at rehabiliteringspengene skal opphøre. Mange av disse pasientene faller mellom flere stoler ved at de er i behandling og når rehabiliteringspengene opphører, får de ikke yrkesrettet attføring fordi de ikke er friske nok til å kunne gjennomføre et opplegg, men de får heller ikke uføretrygd fordi de enda ikke er ferdigbehandlet og til sist ikke får forlenget rehabiliteringspenger fordi de ikke er syke nok. Det synes således som om begrepet alvorlig syk blir tolket for strengt. Det må forstås videre enn at en er alvorlig psykisk syk eller i sluttfasen av en kreftsykdom. Det er nemlig disse kriteriene trygdekontorene refererer til når de skal beskrive kriteriene for å få forlenget perioden for rehabiliteringspenger med hjemmel i unntaktsbestemmelsene.

Ingjerd Schou (H)

Svar

Ingjerd Schou: Fra 1. januar 2004 kan det bare gis rehabiliteringspenger sammenhengende i 2 år (1 år med ordinær stønad pluss 1 år etter unntaksbestemmelser). Utover dette kan det unntaksvis gis rehabiliteringspenger i en lengre periode ved alvorlig sykdom eller større skader hvor den medisinske behandlingen tar lengre tid. Det ble gitt overgangbestemmelser med mulighet til å forlenge stønadsperioden frem til 1. april 2004. For personer som venter på konkrete behandlingstiltak som vil kunne medføre friskmelding eller eventuell overgang til yrkesrettet attføring, er overgangsperioden senere blitt forlenget frem til 30. september 2004.

Fra samme tidspunkt ble det innført en plikt for trygdekontoret til å vurdere behovet for yrkesrettet attføring på et så tidlig tidspunkt i stønadsforløpet som mulig. Slik vurdering skal foretas senest ved utløpet av sykepengeperioden, og det skal foretas en ny vurdering senest når stønadsmottakeren har hatt rehabiliteringspenger i 6 måneder.

Målet med lovendringene har vært å få stønadsmottakerne raskere tilbake i arbeid eller over på yrkesrettede tiltak. Det ble lagt til grunn at 1 år med sykepenger og inntil 2 år med rehabiliteringspenger vil være tilstrekkelig lenge til å kunne avklare om stønadsmottakeren skal tilbake i arbeid, på yrkesrettet attføring eller om vedkommende fyller vilkårene for tidsbegrenset uførestønad eller uførepensjon. Overgangsregler skal sikre stønad i en lengre periode for personer som ellers ville ha fått stanset ytelsen i de første månedene i 2004 slik at trygdekontoret får tid til å vurdere alternative ytelser dersom stønadsmottakeren ikke kan gå tilbake i arbeid. En del av de som har fått stanset ytelsen etter 1. april 2004 har mottatt rehabiliteringspenger i lang tid. Mange av disse vil fylle vilkårene for tidsbegrenset uførestønad. Departementet har i brev til Rikstrygdeverket bedt om at Rikstrygdeverket sørger for at retningslinjene for saksbehandling følges for å unngå unødig stans i ytelser. Det vil imidlertid også være rehabiliteringspengemottakere som ikke fyller vilkårene for å få tidsbegrenset uførestønad fordi arbeidsevnen ikke er varig nedsatt. Disse vil kunne få råd og veiledning om andre muligheter de eventuelt vil ha for bistand i en vanskelig situasjon.

I enkelte tilfeller vil behandlingen/rehabiliteringen kunne ta lengre tid enn 3 år uten at personen er alvorlig syk og kommer inn under unntaksbestemmelsen. Begrepet alvorlig syk inkluderer sykdomstilstander og skader av en viss alvorlighetsgrad som det erfaringsmessig tar lang tid å behandle/rehabilitere med sikte på tilbakeføring til arbeid. Dette er ikke begrenset til kreftsykdommer og alvorlige psykiske lidelser.

Det er kort tid siden regelendringen, og det er for tidlig å trekke konklusjoner om virkninger for den enkelte. Jeg vil imidlertid etter noe tid ta initiativ til en evaluering av ordning for å få mer kunnskap om effekten av regelendringen. På grunnlag av resultatene kan det eventuelt vurderes om det bør foretas justeringer i regelverket. Rikstrygdeverket har stående instruks om å følge nøye med på virkninger av regelendringer generelt. I tillegg har jeg bedt Rikstrygdeverket om å følge særskilt med på, og gi tilbakemelding om utviklingen på dette området for å sikre at regelverket praktiseres med rimelig skjønn, herunder vurdere om unntaksbestemmelsen praktiseres for strengt.