Skriftlig spørsmål fra May Britt Vihovde (V) til helseministeren

Dokument nr. 15:707 (2003-2004)
Innlevert: 24.05.2004
Sendt: 24.05.2004
Besvart: 02.06.2004 av helseminister Dagfinn Høybråten

May Britt Vihovde (V)

Spørsmål

May Britt Vihovde (V): Kva vil helseministeren gjere for å sikre kontroll av dei reglane som seier at amalgam ikkje skal vere førstevalg, og at pasientane får informasjon om mogelege helseskadar, vert etterlevd?

Begrunnelse

I 2003 vart det innført nye reglar når det gjeld bruken av amalgamfyllingar som skal bidra til at bruken av tannfyllingsmaterialet amalgam, som innheld 50 pst. kvikksølv, vert fasa ut. Pasienten skal ved konsultasjon hos tannlegen få valmoglegheit mellom bruk av amalgam og anna tannfyllingsmateriale. I tillegg skal pasienter få informasjon om moglege biverknader/helseskadar ved bruk av amalgam.

Dagfinn Høybråten (KrF)

Svar

Dagfinn Høybråten: Sosial- og helsedirektoratet utgav i 2003 retningslinjer for bruk av tannrestaureringsmaterialer. Disse trådte i kraft 1. juli 2003, og er en oppfølging av en bred utredning om bruk av tannrestaureringsmaterialer i Norge som Statens helsetilsyn hadde utarbeidet på oppdrag fra departementet. Direktoratets retningslinjer avløste en veileder som tidligere Helsedirektoratet utgav i 1991.

Faglige retningslinjer er ikke hjemlet i lov eller forskrift, men er å anse som faglige anbefalinger fra helsemyndighetene basert på et dokumentert kunnskapsgrunnlag. Det forutsettes at faglige retningslinjer legges til grunn når tannleger (eller annet helsepersonell) i samarbeid med pasient og/eller foresatt velger aktuell behandling. Helsepersonell er ikke rettslig forpliktet til å følge slike retningslinjer.

Statens helsetilsyn og Helsetilsynet i fylkene kan imidlertid føre tilsyn med om helsepersonell utøver sitt yrke i samsvar med forsvarlighetskravet i helsepersonelloven § 4. I den forbindelse kan det, som ett av flere vurderingstemaer, være aktuelt å vurdere i hvilket omfang de faglige retningslinjer er lagt til grunn ved pasientbehandlingen.

Etter min oppfatning er det sentrale i denne sammenheng helsepersonells forståelse av innholdet i faglige retningslinjer og den informasjons- og opplæringsvirksomhet som helsemyndigheter, fagmiljøer og andre utøver. I den forbindelse kan jeg opplyse at før utarbeiding og iverksetting av de omtalte retningslinjene ble det i november 2002 foretatt en kartlegging av norske tannlegers bruk av amalgam (IS-1158 Amalgambruk i norsk tannhelsetjeneste i 2002). Av resultatene fra undersøkelsen kan nevnes:

- 74 pst. av tannlegene fikk daglig eller ukentlig spørsmål fra sine pasienter om tannfyllingsmaterialer. Tilsvarende tall i 1998 var 59 pst.

- I perioden fra 1995 til 2002 har det vært en stor nedgang i bruken av amalgam som fyllingsmateriale; 95 pst. nedgang i bruk av amalgamfyllinger på melketenner og 85 pst. nedgang på blivende tenner. Undersøkelsen viste at amalgam bare ble brukt i 11 pst. av fyllingene hos voksne over 18 år.

Undersøkelsen som ble gjort i november 2002 vil senere fungere som en sammenligning for en ny undersøkelse om bruk av amalgam om 3-4 år.

Jeg er ikke kjent med at noen andre lands helsemyndigheter har gått så langt som norske helsemyndigheter har gjort når det gjelder anbefalinger om å fase ut bruk av amalgam og hvor begrunnelsen er hensyn til miljøet og mulige helseskader. Både prosessen forut for og iverksettingen av direktoratets retningslinjer har i så måte vakt internasjonal interesse.

I forbindelse med at retningslinjene trådte i kraft ble det gjort et omfattende innformasjonsarbeid rettet mot tannhelsepersonell. Sosial- og helsedirektoratet sendte ut en informasjonspakke til landets tannleger, tannhelsesekretærer, tannpleiere og tannteknikere. Denne inneholdt:

- IS-1086 Retningslinjer for bruk av tannrestaureringsmaterialer

- 3 utgaver av Bivirkningsbladet utgitt av Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer i Bergen

- en spesialutgave av NIOM-Info med relevante artikler

- 5 eks. av brosjyren "Tannfyllingsmaterialer" utgitt av Norsk Tannvern

- et informasjonsbrev fra Sosial- og helsedirektoratet.

I tillegg har retningslinjene vært grundig omtalt i pressen. Sosial- og helsedirektoratet har under hele prosessen involvert både fag- og forskningsmiljøer og pasientorganisasjonen Forbundet Tenner og Helse.

Når det gjelder informasjon til pasientene er tannhelsepersonell som alt annet helsepersonell pliktig til å ivareta pasienters rettigheter etter lov om pasientrettigheter. Det følger av pasientrettighetsloven at pasientene har krav på informasjon og å bli tatt med på råd ved valg mellom tilgjengelige og forsvarlige behandlingsmetoder. Tilsvarende har tannhelsepersonell, ifølge helsepersonelloven § 4, plikt til å gi forsvarlig og omsorgsfull hjelp, og etter § 10 plikt til å gi informasjon til den som har krav på det etter reglene i pasientrettighetsloven. Dette innebærer å la pasientene medvirke i beslutningene om valg av behandling. Hvis pasienter eller deres foresatte mener at helsepersonell ikke ivaretar slike plikter som følger av lov og forskrift, bør saken tas opp med helsepersonellets nærmeste ledelse eller arbeidsgiver, eller med tilsynsmyndighetene.

Jeg er gjort kjent med at Sosial- og helsedirektoratet vil fortsette informasjonsarbeidet når det gjelder de nye retningslinjene for å bidra til at innhenting av informert samtykke blir en naturlig del av yrkesutøvelsen for enhver tannlege.