Skriftlig spørsmål fra Svein Roald Hansen (A) til finansministeren

Dokument nr. 15:709 (2003-2004)
Innlevert: 25.05.2004
Sendt: 25.05.2004
Besvart: 01.06.2004 av finansminister Per-Kristian Foss

Svein Roald Hansen (A)

Spørsmål

Svein Roald Hansen (A): Vil finansministeren foreslå endringer i skatteloven på dette punkt, slik at også leid jord gir grunnlag for jordbruksfradrag?

Begrunnelse

I Østfold har bønder blitt nektet inntektsfradrag fordi de ikke bor på eiendommene de driver, dvs. for leiejord, jf. kravet om boplikt i skatteloven § 8-1, punkt 6. I jordbruksforhandlingene er det aldri avtalt noen avgrensning av jordbruksfradraget i forhold til om næringsutøverne skulle bo på gårde eller ikke. Tidligere har skattemyndighetene hatt en lempeligere praktisering av bokravet, men dette er fra og med likningsåret 2002 strammet inn.
I Østfold er hovedvekten av produksjonen ren planteproduksjon, noe som gjør det mulig og forsvarlig å bo utenfor driftsenheten. For mange ungdommer som ønsker seg inn i næringen, representerer jordleie den eneste reelle muligheten. Bestemmelsen om boplikt virker derfor begrensende på denne muligheten.

Per-Kristian Foss (H)

Svar

Per-Kristian Foss: Utformingen av jordbruksfradraget er basert på Regjeringens forslag i St.meld. nr. 19 (1999-2000) Om norsk landbruk og matproduksjon, der det i avsnitt 6.3.4 ble forutsatt et krav om at "minst en person av de som deler næringsinntekten skal være registrerte som bosatt på en av de konsesjonspliktige landbrukseiendommene som driftsenheten består av". Når det gjelder bokravet i forhold til forpaktning er dette senest omtalt i Ot.prp. nr. 68 (2003-2004) Om lov om endringer i skatte- og avgiftslovgivningen mv. I avsnitt 7.3.3 heter det blant annet:

"I femte punktum i skatteloven § 8-1 sjette ledd om jordbruksfrådraget er det oppstilt eit krav om busetting på driftseininga. I praksis har dette bustadkravet reist enkelte særskilte spørsmål.
I Ot.prp. nr. 1 (2000-2001) er det gjort greie for at dette kravet i enkelte tilfelle bør praktiserast med lempe. Eit døme på dette er at det i ein periode kan liggje føre faktiske bustadhindringar. I Ot.prp. nr. 1 (2002-2003) har departementet mellom anna likevel uttalt at "en slik lempelig praktisering av bustadkravet er forutsatt begrenset til tilfeller som omtalt i proposisjonen og mulige tilsvarende situasjoner i forbindelse med generasjonsskifte". Departementet har på bakgrunn av enkelte konkrete tilfelle vurdert det slik at det kan være sterke grunner til å praktisere bustadkravet med ein viss lempe også utanfor generasjonsskiftetilfella. Eit slikt tilfelle kan til dømes vere at ein forpaktar av jordbrukseigedom er forhindra frå å bu på denne fordi bortforpaktaren sjølv bur i husa eller at eigedommen ikkje har hus egna som bustad. Forpaktaren bør då likevel kunne krevje jordbruksfrådrag, men under den føresetnad at han buset seg rimelig nær jordbrukseigedomen og ikkje gjer krav på jordbruksfrådrag for andre bruk som han eig eller forpaktar. Ein legg til grunn at ein bonde som er busett på eige bruk som ikkje oppfyller vilkåra for jordbruksfrådrag, vil kunne få dette dersom vilkåra er oppfylt for eigedom han forpaktar, eventuelt for heile driftseininga dei to bruka utgjer til saman."

Jeg antar denne presiseringen i forhold til anvendelsen av bokravsbestemmelsen vil sikre jordbruksfradrag i de fleste tilfeller av jordleie.