Skriftlig spørsmål fra Ingvild Vaggen Malvik (SV) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:718 (2003-2004)
Innlevert: 27.05.2004
Sendt: 27.05.2004
Rette vedkommende: Helseministeren
Besvart: 07.06.2004 av helseminister Dagfinn Høybråten

Ingvild Vaggen Malvik (SV)

Spørsmål

Ingvild Vaggen Malvik (SV): Vil statsråden med bakgrunn i den senere tids nye forskningsresultater ta initiativ til en ny forvaltningsstrategi for håndtering av saker som angår lavfrekvente og magnetiske felt og helse, samt sørge for at Statnett får det nødvendige økonomiske handlingsrom til å sørge for at befolkningen ikke utsettes for unødvendig kreftrisiko?

Begrunnelse

Adresseavisen skriver 24. mai om en nyere studie presentert i det prestisjetunge tidsskriftet Journal of Epidemiology som har vist at kvinner som bor nært høyspentledninger har 58 pst. høyere risiko for å få brystkreft. Å bo nærme høyspentledninger kan gi kreft fordi ledningen danner korridorer av økt elektromagnetisk stråling. 5 pst. av landets kvinner bor innenfor korridorer som er inntil 300 meter brede. Undersøkelsen ble gjennomført ved hjelp av Statens kartverk, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Statistisk sentralbyrå (SSB). Statnett informerer på sine hjemmesider om at de følger myndighetenes anbefalinger slik de blant annet er gitt i St.prp. nr. 65 (1997-98) "Forvaltningsstrategi for håndtering av saker som angår lavfrekvente og magnetiske felt og helse".
I St.prp. nr. 65 (1997-98) refereres det til at stortingsrepresentant Kjellbjørg Lunde i Dokument nr. 8:2 (1993-94) fremmet forslag om at Stortinget ber Regjeringen vedta bindende minimumsgrenser for avstand mellom kraftlinjer og boliger m.v. der barn oppholder seg. Stortinget avviste dette forslaget, jf. Innst. S. nr. 96 (1993-94). Samtidig fremmet representantene Gunnar Flatland, Eva R. Finstad og Oddvard Nilsen i Dokument nr. 8:6 forslag om at Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at miljømessige, helsemessige og estetiske hensyn må få økt vekt ved etableringen av nye høyspentanlegg. Dette forslaget, jf. Innst. S. nr. 97 (1993-94), ble enstemmig vedtatt. I forbindelse med behandlingen av disse Dokument 8-forslagene uttalte energi- og miljøkomiteen bl.a. følgende:

"Komiteen vil vise til den arbeidsgruppen under Helsedepartementet som skal utrede helsefare. Komiteen ber om at Stortinget blir orientert om arbeidsgruppens konklusjoner."

Den arbeidsgruppen det siktes til la fram sine konklusjoner i utredningen NOU 1995:20 Elektromagnetiske felt og helse. Forslag til en forvaltningsstrategi. Denne gruppen har bl.a. anbefalt følgende:

1. Ved anlegg av nye kraftledninger bør man søke å unngå nærføring til boliger, barnehager og skoler mv. Tiltak forutsetter små kostnader og må ikke medføre andre ulemper av betydning. Aktuelle tiltak er i første rekke traséendringer.
2. Ved anlegg av nye boligområder, skoler, barnehager m.v. bør man unngå nærhet til kraftledninger. Der det er mulig, bør man (ut fra flere hensyn) velge en noe større avstand enn de minstegrenser som er fastsatt av sikkerhetshensyn for avstand mellom kraftledninger og bebyggelse.

I St.prp. nr. 65 (1997-98) er det referert til et brev datert 19. februar 1998 fra Strålevernet, hvor konklusjonen er følgende:

"Det er generelt sett ikke tilkommet data som bør føre til endring av konklusjonen i NOU 1995:20 med hensyn til forvaltningspraksis ved kraftfrekvente felt. Utredning om såkalt elallergi pågår."

På denne bakgrunn har Regjeringen sluttet seg til konklusjonene i NOU 1995:20 om kraftlinjer og helse mv. Denne politikken er flere ganger bekreftet ved senere anledninger.
Det er ønskelig at statsråden tar hensyn til nye forskningsresultatene som har framkommet, og tar initiativ til en ny forvaltningsstrategi med sikte på å unngå å utsette befolkningen for unødvendig strålingsfare og kreftrisiko, samt gir Statnett det nødvendige økonomiske handlingsrom til å gjennomføre denne, eksempelvis gjennom å redusere utbyttet fra Statnett fra 90 til 50 pst., slik Stortinget tidligere har vedtatt.

Dagfinn Høybråten (KrF)

Svar

Dagfinn Høybråten: Spørsmålet ble overført fra olje- og energiministeren.
I 1995 ble det lagt fram en offentlig utredning, NOU 1995:20 Elektromagnetiske felt og helse - forslag til en forvaltningsstrategi, der det ble foreslått lagt til grunn en forsiktighetsstrategi som innebærer at det ved bygging av nye høyspentledninger og nye boligområder skal unngås nærhet mellom høyspentledninger og boliger, skoler, barnehager etc. Denne forvaltningsstrategien sluttet Stortinget seg til ved behandlingen av St.meld. nr. 65 (1997-98).
Som en oppfølging av NOU 1995:20 ble det i desember 1999 nedsatt et nytt ekspertutvalg for å vurdere forskning på elektromagnetisk felt og helse i perioden 1995-2000. Ekspertgruppen avleverte sin rapport i juni 2000. Rapporten gav ikke grunnlag for å endre forvaltningsstrategien. I forskrift 21. november 2003 om strålevern og bruk av stråling er det fastsatt et prinsipp om at all eksponering av ikke-ioniserende stråling skal holdes så lav som praktisk mulig.
Det er nylig publisert en norsk studie, gjennomført av Kreftregisteret i samarbeid med Statens strålevern, som konkluderer med økt risiko for brystkreft blant kvinner som har bodd i nærheten av høyspentlinjer over lang tid. Tidligere utenlandske studier har konkludert med at det ikke kan påvises noen sammenheng mellom risiko for brystkreft og bolig nær høyspentledninger. I 2001 ble det gjennomført en samlet vurdering av i alt 24 studier om mulig sammenheng mellom forekomst av brystkreft og eksponering for elektromagnetiske felt. Konklusjonen var at økt risiko ikke kunne påvises. Resultatene i denne norske studien avviker derfor fra tidligere studier.
Helsedepartementet har i brev av 24. mai 2004 bedt Statens strålevern om en vurdering av om dagens forvaltningsstrategi og -praksis bør tas opp til ny vurdering i lys av ny kunnskap om sammenhenger mellom elektromagnetiske felt fra kraftledninger og helseskader. Jeg vil avvente Strålevernets svar med deres vurderinger før jeg eventuelt tar et initiativ til å endre dagens forvaltningsstrategi.
Når det gjelder spørsmålet om Statnett sitt økonomiske handlingsrom, kan jeg informere om at Statnett i dag eier om lag 85 pst. av det sentrale overføringsnettet for kraft i Norge, og er en av mange eiere av det norske kraftnettet. Staten ved Olje- og energidepartementet har som eier av Statnett i oppgave å sørge for at Statnett har tilfredsstillende økonomi til å håndtere de oppgaver som selskapet er forpliktet til å gjennomføre i henhold til den forvaltningspraksis som myndighetene bestemmer.