Skriftlig spørsmål fra Ulf Erik Knudsen (FrP) til statsministeren

Dokument nr. 15:726 (2003-2004)
Innlevert: 28.05.2004
Sendt: 28.05.2004
Rette vedkommende: Arbeids- og administrasjonsministeren
Besvart: 09.06.2004 av arbeids- og administrasjonsminister Morten Andreas Meyer

Ulf Erik Knudsen (FrP)

Spørsmål

Ulf Erik Knudsen (FrP): Vil statsministeren utnevne en statlig IKT-direktør?

Begrunnelse

Private aktører blir stadig mer frustrert over det trege tempoet i den offentlige satsingen på Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Både IKT-Norge og Den Norske Dataforening etterlyser mer effektive grep enn de som hittil er gjennomført. Vi ser at den norske utviklingen innen bruk av IKT sakker akterut i forhold til andre land.
Det offentlige må bygge den IKT-politiske plattform for at Norge skal bli mer innovativt, skape en mer effektiv og kvalitetsbevisst offentlig sektor, og bidra til at alle skal kunne utnytte teknologiens muligheter.
IKT-bransjen mener at Regjeringens passive holdning ikke gir de resultater som trengs for å gjøre Norge konkurransedyktig. Dataforeningens Kjell Rusti etterlyser nå en offentlig sektor som taler med litt færre stemmer, og samordner sine IKT-prosjekter på tvers av departementer, direktorater og etater.
IKT-bransjen mener at eNorge-planen har enkelte lyspunkter, men at eNorge står i fare for å bli et b-norge dersom det ikke settes større ressurser bak den fortsatte omstillingen. Fremskrittspartiet har lenge fremhevet at vi trenger en bred offentlig satsing på bredbånd, offentlige standarder, offentlige tjenester tilgjengeliggjort ved hjelp av IKT, og en offentlig tilrettelegging for privat sektors bruk av IKT.
Men det mangler koordinering av den offentlige innsatsen. Mens aktører i næringslivet søker å konsolidere og standardisere sine IKT-systemer, har det offentlige de siste årene gjort det motsatte.
Storbritannias statsminister Tony Blair har nettopp utnevnt en "Head of eGovernment", og har en strategisk satsing på eGovernment og omstilling i offentlig sektor. Bransjen er selvfølgelig fornøyd med at Tony Blairs regjering styrker sin kompetanse ved å ansette kompetente ledere som forstår de utfordringer som både privat og offentlig sektor står ovenfor. En slik forståelse er nødvendig for at privat og offentlig sektor sammen skal kunne utløse det størst mulige potensial av IKT.
Fremskrittspartiet vil utfordre statsministeren til å utnevne en statlig IKT-direktør; en institusjon som med tyngde og autoritet kan definere og gjennomføre en felles IKT-strategi.

Morten Andreas Meyer (H)

Svar

Morten Andreas Meyer: Spørsmålet ble overført fra statsministeren.

Stortingsrepresentanten begrunner spørsmålet med at det er et behov for større tempo i den offentlige satsingen på IKT-området. Dette vil ifølge Knudsen kreve bedre koordinering av den offentlige innsatsen. Knudsen viser her til erfaringer fra England, og etterlyser en statlig IKT-direktør som med nødvendig støtteapparat med tyngde og autoritet kan definere og gjennomføre en felles IKT-strategi.

Tilstandsrapport 2004 for eNorge, som næringsminister Ansgar Gabrielsen la frem på eNorge-konferansen 25. mai i år, inneholder en rangering av lands IT-modenhet i 6 ulike internasjonale undersøkelser. Selv om kvaliteten og innholdet i undersøkelsene varierer, gir de en pekepinn om nivå og utvikling. Norges plassering varierer der mellom plass nr. 2 og 15, og Norge rangeres jevnt over høyere enn for ett år siden. Undersøkelsene viser at befolkningen er avanserte brukere, utviklingen i innhold, eLæring, netthandel og bredbånd er sterk, store deler av offentlig sektor tilbyr viktige, populære og gode elektroniske tjenester, og rammevilkår og regelverk er godt tilpasset behovet. For eksempel har helsesektoren etablert et nasjonalt helsenett og antall forsendelser av elektroniske epikriser har økt kraftig i 2003. Den elektroniske netthandelen i Norge er godt og vel fordoblet det siste året. Rapporten påpeker imidlertid noen hovedutfordringer: Kompetansen for å ta teknologien i bruk er ikke godt nok utbredt, og potensialet for samarbeid og synlighet er stort.

Arbeids- og administrasjonsdepartementet er på denne bakgrunn ikke enig i stortingsrepresentantens situasjonsbeskrivelse bak spørsmålet, der det bl.a. påstås "at eNorge står i fare for å bli et b-Norge dersom det ikke settes større ressurser bak den fortsatte omstillingen". Representanten etterlyser blant annet "en bred offentlig satsing på bredbånd". Det henvises til nevnte tilstandsrapport, der det bl.a. går fram at veksten i bredbåndstilknytning i Norge er høyere enn i Sverige. Norge har i 2003 nesten tatt igjen Sverige til tross for de at de har brukt store offentlige midler i bredbåndsutbyggingen.

IT-politikken er organisert gjennom kgl.res. av 17. desember 1997, der Nærings- og handelsdepartementet ble tillagt det overordnede samordningsansvaret for Regjeringens IT-politikk. Ansvaret ble utvidet i kgl.res. av 28. juni 2000 der Nærings- og handelsdepartementet blant annet fikk ansvaret for å koordinere bredbåndspolitikken. Samtidig ble det opprettet en egen avdeling for IT-politikk i Nærings- og handelsdepartementet. På politisk nivå er det etablert et statssekretærutvalg for IT, ledet av statssekretæren i Nærings- og handelsdepartementet. På administrativt nivå foregår omfattende koordinering mellom departementene i oppfølging av eNorge-planen.

Arbeids- og administrasjonsdepartementet har ansvaret for IT i offentlig sektor. Arbeids- og administrasjonsdepartementet la i 2003 frem en strategi for IKT i offentlig sektor. Som ledd i dette arbeidet ble det bl.a. etablert et koordineringsorgan for PKI i forvaltningen. Videre ble det våren 2004 satt i gang et forprosjekt for videre arbeid med samordning og standardisering på IT-området i offentlig sektor.

Med andre ord pågår det en utstrakt koordinering av det offentliges innsats på IKT-området. En eventuell ytterligere styrking av samordnings- og standardiseringsfunksjonen på IT-området i offentlig sektor, herunder spørsmålet om en egen IKT-direktør, vil bli vurdert nærmere på bakgrunn av den omtalte forprosjektrapporten og i forbindelse med utarbeidelsen av den nye eNorge-strategien, som skal videreføre eNorge 2005.